Hvordan skaper vi innovative bedriftskulturer?

Velkommen til en ny utgave av Netthoder.no

Det har vært relativt stille på Netthoder.no det siste halvåret. Det har vært bevisst – etter at vi som nytt styre kom ordentlig i gang sist høst, har vi prioritert å tenke på veien videre for NONA. Dermed har vi jobbet mer i kulissene og mindre med arrangementer og blogging en stund.

Men nå er kursen klar. Framover vil du forhåpentligvis oppleve NONA som en bransjeforening og et interessefellesskap for folk som jobber med nettmedier eller som generelt er positive til en digital medieutvikling. Vi vil være et bindeledd mellom det redaksjonelle og det teknologiske. Og høyest på prioriteringslista vår er tre ting:

    1. Kompetanseheving om nett og for netthoder. I vår har NONA allerede arrangert et kurs om smart nettbruk for journalister, og vi er straks klare med et kurs om datasikkerhet og digitalt kildevern. Til høsten vil vi arrangere flere kurs og kanskje også en studietur – følg med her på netthoder.no for mer informasjon.

    2. NONA-konferansen. Nettmediebransjen trenger et positivt møtested. Vi skal fortsatt arrangere fagmøter i løpet av året, men NONA14 (og NONA15, NONA16 og så videre) blir våre viktigste arrangementer. I år ønsker vi å lære av dem som lykkes godt, både internasjonalt og nasjonalt.

    3. Netthoder.no. Vi tror bransjen trenger et digitalt møtepunkt som handler om mer enn økonomi og betalingsmurer (selv om det også er interessant, såklart). Derfor kommer NONA til å bruke mye ressurser på å gjøre denne bloggen interessant for nettbransjen i hele Norge. Som du kanskje ser har vi allerede fått nytt design – herfra handler alt om det gode innholdet.
Vi vil høre om netthverdagen i det ganske land, få vite mer om hvordan ulike mediehus organiserer arbeidet sitt, få glimt fra hverdagen til utviklere og journalister og legge til rette for deling av gode tips og metoder. Siste nytt fra forskningsfronten og fagbøker bør det også bli plass til, samt de gode debattene om temaer som opptar oss.

Derfor har vi engasjert Gjermund Glesnes som redaktør for Netthoder.no. Gjermund har bakgrunn fra Sandefjords Blad og VG Nett og jobber i dag for magasinet Reiselyst. Vi tror blandingen av lokal-, riks- og fagpressekompetanse kan sørge for en god variasjon av innhold. Gjermund er tilrettelegger – men innholdet på Netthoder.no vil vi skal komme fra dere som jobber i bransjen.

Mange av dere har allerede hørt fra oss med forespørsel om blogginnlegg. Flere kommer til å få en epost. Og går du svanger med et innlegg – ja, så sender du en epost til Gjermund. Vi vil ha dine smarteste tips, dine morsomste hverdagsanekdoter, bilder fra og lenker til de artigste, beste eller vanskeligste prosjektene. Vi vil fortelle om netthode-hverdagen i Norge.

Velkommen til nye NONA. Hva vil du høre om på bloggen eller lære om på kurs? Gi en lyd i kommentarfeltet.

Beste hilsen,

Ingeborg Volan,
Leder i NONA

Hvordan sikrer vi innovasjon i organisasjonen?

Mediebransjen kjennetegnes for tiden av kutt og fallende inntekter. Hvordan organiserer store norske mediehus seg for å sikre innovasjon i slike tider? Det er temaet for NONAs panel på The Media Innovations Gathering 24. april, som er en del av programmet under  The International Symposium on Media Innovations i Oslo.

Til panelet inviterer vi ledere fra norske mediehus som jobber aktivt med å bygge en innovasjonskultur – vi treffer blant andre Hildegunn Soldal fra Dagbladet og Ole Hedemann fra NRK.

Ønsker du å få med deg dette, kan du enten melde deg på bare The Media Innovations Gathering, eller slå til og bli med på hele symposiet. The Media Innovations Gathering er gratis. Det starter klokken 14.00, mens NONAs paneldiskusjon finner sted 16.45. Du finner Facebook-eventet her.

Diskusjonen ledes av styremedlem i NONA, Lill Kristin Syversen, til daglig produktdirektør i sol.no.

Praktisk informasjon:

Det hele finner sted på Oslo Innovation Centre. Fullt program, veibeskrivelse og muligheter for påmelding finner du her.

Hvilke tema bør vi ta opp i diskusjonen? Gi oss innspill her i kommentarfeltet eller til @netthoder på Twitter.

Teknologijournalistikk – av og for menn?

Hvordan har teknologi som fagfelt endret seg de siste årene, og gjenspeiles endringene i journalistikken? Og hvorfor skriver ikke flere kvinner om teknologi?

Girl Geek Dinners Oslo og NONA inviterer til faglig kveld om teknologijournalistikk mandag 28. april. Mediehuset Tek er vertskap og vi har plass til 40 deltakere.

Først denne kvelden: noen kjappe innspill

Kirsti Østvang, DinSide
“Slik er det å være eneste jente på presselanseringene”

Christine Korme, kommunikasjonssjef i Microsoft
“Teknologi må jo være en av de siste mannsbastionene i journalistikken”

Maria Amelie, Teknisk Ukeblad
“Hva skal til for å skrive om fag med fagfolk?”

Øystein W. Høie, redaksjonssjef i Hardware
“Hvordan får vi flere kvinner til å lese teknolgijournalistikk?”

Workshop: Hva trenger teknologijournalistikken?

En kveld å bli klokere av og en kveld å bli kjent med kolleger! Enkel bevertning. Arrangementet varer fra 18 til 21. Har du spørsmål, ta kontakt med Nina Nordbø i programgruppa i GGDO eller Kirsti Østvang i styret i NONA.

Meld deg på her!

Følg ellers med på some-kontoene til NONA og Girl Geek Dinners Oslo!

 

Buzzfeed kommer til NONA14

Første smakebit på programmet til NONA14-konferansen er klart. Datoen blir 4. juni og årets tema er suksess på nett. Hva kan vi lære av dem som har lykkes?

Buzzfeed er en av de mest interessante aktørene i bransjen. Hvordan har de gått fra et nettsted fullt av gif-er av kjendiser og videoer av katter til en seriøs aktør med tyngde innen utenriks, politikk og kultur?

 

Doree Shafrir er excecutive editor i Buzzfeed.

Doree Shafrir er excecutive editor i Buzzfeed.

Doree Shafrir er redaktør for kultur og livsstil i Buzzfeed i Los Angeles. Hun kommer til NONA14 for å dele deres tips og triks til smart innhold som sprer seg. Hun åpner dagen med et foredrag, og vil  stille til en spørsmål-og-svar-sesjon like etterpå.

Shafrir har vært en viktig aktør når Buzzfeed har bygd opp sitt Los Angeles-kontor. Tidligere har hun vært redaktør for musikk- og feature-stoff i Rolling Stone Magazine og vært allroundreporter i New York Magazine. I dag er alle Buzzfeeds kulturprosjekter innom hennes pult.

 

Ellers kan vi røpe at NONA14 kommer til å avsløre resultatene fra en ny Netthoder-undersøkelse av medieforsker Arne Krumsvik. Det blir utdeling av Netthoder-prisene også. Flere andre interessante programposter er under utarbeidelse, så følg med på konferansesiden for nyheter.

Hold av 4. juni for årets netthode-begivenhet, mer informasjon om sted og påmelding kommer her så snart det er klart.

 

 

Når alle taperne triumferer

Før hadde papiravisene kun 1. april, der alt måtte leses med en klype salt. Nå er også dagen for nye opplagstall blitt juks og bedrag.

Papiravisene stuper, men det skulle du ikke tro når du leser avisenes egendekning. Her er en guide for å avsløre pressens egenreklame.

La oss begynne med et objektivt faktum: Siden 1994 har andelen som leser papiraviser daglig, falt fra 85 til under 55 prosent.

Papiravisleserne dør ut, og de unge begynner ikke å lese papiraviser.

Årlig dør rundt 41.000 mennesker i Norge. Det tilsvarer rundt 820.000 dødsfall siden 1994, eller temmelig omtrent like mange som har sluttet å lese aviser i samme periode.

(Tidligere falt avislesingen omtrent som antall dødsfall – de siste årene er fallene vesentlig sterkere. Det betyr at også gamle avislesere faller fra).

Papiravisleserne støttes med 1,8 milliarder kroner i året (pressestøtte og nullmoms) – helt til de, brutalt sagt, går over til gravferdsstøtten.

Det er altså nokså triste tider, men det skulle man ikke trodd når man leser avisenes dekning av egne leser- og opplagstall.

Dagsavisens redaktør og direktør, Eirik Hoff Lysholm, har for eksempel en to siders kommentar i dagens avis, som starter slik:

«Få aviser kommer til å slå Dagsavisens utvikling når avisenes opplagstall for 2013 offentliggjøres i dag».

Det er bare å gratulere!

Eller?

Neste setning er nemlig at Dagsavisen faller med en prosent.

Lysholms poeng over to sider er å slå tilbake mot spådommer mot avisdød, og at Dagsavisen er langt unna avisdød.

Han glemmer å fortelle hvorfor – nemlig at avisen hans får 40 millioner kroner i året i pressestøtte fra staten.

Økonomisk er Dagsavisen i koma, koblet til respirator. Avisen vil dø på ti sekunder hvis staten skrur av respiratoren.

Et annet eksempel er Aftenposten, som forteller at «1,3 millioner leser Aftenposten daglig».

En god illustrasjon på avisenes egendekning er at avisens kritiske kulturjournalist Kaja Korsvold i samme sak spør redaktøren: – Hvordan klarer Aftenposten dette?

Og redaktøren svarer: – Vi er en del av folks hverdag, særlig papiravisen.

Det er igjen bare å gratulere!

Eller?

Finleser du teksten, står det nemlig følgende: – Papiravisens opplag blir først offentliggjort i dag, men det er klart at det går noe ned…

Da er Fredriksstad Blad befriende ærlig på sin forside:

«I dag kommer de såkalte opplagstallene for norske papiraviser. I likhet med hele bransjen faller også Fredriksstad Blad noen få prosent».

Bravo!

Siden papiravisenes egenomtale må leses med lupe, og at det gjentar seg år etter år, kan følgende guide være nyttig:

1. Skriver de om triumfer på andre plattformer, kan du være sikker på at papiravisen faller.

2. Skriver de bare om lesertall eller bare om opplagstall, så faller det andre tallet.

3. Aviser som lever av pressestøtte, underslår det i saker om seg selv og sin økonomi.

4. Eget papirfall kan kamufleres ved å fokusere på hele mediehuset.

5. Eget fall kan kamufleres ved å sammenligne med gjennomsnittet.

6. Eget fall kan kamufleres ved å sammenligne med løssalgsavisene.

7. Når hele bransjen faller, justerer MBL på vektingen av tallene eller teller med en ny årgang lesere.

8. Uansett hvor dårlig det går, kan saken illustreres med pil oppover og en smilende redaktør.

9. Faller du med 2 prosent hver år, kommer du aldri til null.

10. Avisene fokuser på prosentuell vekst når de skriver om sine mobiltall.

PS: Tekstreklameplakaten sier at publikum «skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser».

SISTE: I 2013 falt papiravisens opplag med 4,4 prosent.

 

Journalistkurs i datastøttet research og presentasjon

Ønsker du å formidle journalistikken din på en enda rikere måte, ved hjelp av å innhente og formidle allerede tilgjengelige data?

NONA arrangerer kurs i grunnleggende datastøttet presentasjon og research, med redaksjonell utvikler Tord Selmer Nedrelid.

I løpet av noen korte kurstimer får du en kort innføring i hvordan du kan gjøre research og formidle saker på nett med andre virkemidler enn tekst, foto og video. Vi ser for eksempel på:

  • Excel – journalistens beste venn
  • Hva du kan få til ved hjelp av Google
  • Visualiseringstjenester som infogr.amdatawrapper.de, timeline.js
  • Storify og annen liverapportering/sosiale medier-innsamlingsverktøy
  • Og andre morsomme saker i den grad vi får tid, som f.eks. ThingLink og Hype

Dette er et basis-kurs som passer for både nye og mer erfarne journalister og researchere. – Dersom du kan bruke Google Fusion Tables, er ikke dette et kurs for deg, sier Selmer Nedrelid.

Pris:  1000 kroner + billettavgift for NONA-medlemmer/ansatte i medlemsbedrifter og 1500 kroner + billettavgift for ikke-medlemmer.

Les mer om medlemskap i NONA her.

Det er begrenset antall plasser, så meld deg på i dag. Påmelding/betaling gjøres her (via Hoopla).

NB: Alle kursdeltagere må ha med egen PC!

pressebilde tord selmer-nedrelidOm kursholderen:

Tord Selmer-Nedrelid (@nedrelid) er redaksjonell utvikler i Amedia. Han har tidligere jobbet som fagmedarbeider på Institutt for journalistikk og nett-, radio- og tv-journalist i NRK. Han har holdt bøtter og spann med kurs for norske journalister, og skrev i sin tid boka «Digital sporhund – søk på internett med journalistisk metode» sammen med sin tidligere IJ-kollega Ståle de Lange Kofoed.

Sted:

Apotekergata 10, Schibsted Media Groups hovedkontor.

Mandag 24. februar klokken 13-17

NONA-julemøte: Slik lager du journalistikk for mobilen

Alt tyder på at 2014 blir mobilens år (hvis ikke 2013 har vært det allerede). Hvordan kan vi forholde oss til det?

NONAs julemøte handler om innholdet som funker på mobil, og vi lærer fra noen av dem som har kommet lengst:

Svenske Omni er Schibsteds nyvinning på mobil. I Stockholm sitter et miljø med journalister og utviklere side om side og har fått rykte på seg for å lage en av de aller beste nye nyhetsopplevelsene – i en app. Allerede før lansering har produktet vunnet den svenske prisen for Årets Innovasjon under Årets Dagstidning 2013 samt Schibsted New Business Innovation Award.

Omni lover å være en helt ny nyhetsopplevelse på mobil.

Til oss kommer de for å fortelle hva de vet om brukerne sine, og hvordan det former journalistikken deres.

 

En annen nyvinning for bærbare dingser er Katachi, et livvsttilsmagasin utelukkende for iPad. Det har nylig vunnet tre priser under Digital Magazine Awards i London. For å lage produktet har bakmennene utviklet en helt egen publiseringsplattform skreddersydd for iPad, Origami Engine, som gjør det mulig å publisere uten å kunne skrive kode.

Karianne Hjallen fra Katachi forteller om hvordan de har tenkt om brukernes behov på en ny plattform for å skreddersy det nye produktet. Denne videoen forteller mer om Katachi:

Katachi Issue 3: Gold interactive iPad magazine cover from Katachi Mag on Vimeo.

 

Det kan komme flere programposter, mer info kommer. Følg med på Facebook og Twitter for oppdateringer.

 

Praktisk informasjon:

Sted: DogA, Hausmannsgate 16, Oslo
Tid: Torsdag 5. desember kl. 17-19

Begrenset plass, så send påmelding til netthoder@gmail.com. Først til mølla-prinsippet gjelder.

Vi reserverer bord på et sted i nærheten, sånn at det som ønsker det kan ta et glass og evt. en matbit etter møtet. Vel møtt og god jul!

 

Seks ting du bør merke deg om ungdommers mediebruk

To ungdommer som går på medier og kommunikasjon på Horten videregående skole begeistret og opplyste salen på Gull&Gråstein, den journalistfaglige konferansen for lokalmedier på Østlandet.

Mirielle Larsen og Bendik Hansen mener selv at de nok er mer opptatt av nyheter enn den gjennomsnittlige 16-17-åring. Deres egen fortelling om hvordan de får nyheter i hverdagen bør derfor være interessant for mange som jobber med medieutvikling. (Punktene nedenfor er basert på deres egne poenger fra scenen på Gull&Gråstein, ikke på aktuell forskning eller statistikk.)

1) Mobilen er inngangsporten.

Det første 17-åringen Bendik gjør om morgenen, er å scrolle gjennom ulike nettjenester via mobilen. Den lille skjermen er den viktigste kanalen for all slags informasjon.

2) Sosiale medier er den fremste nyhetskilden

Lenker venner og kontakter deler på Twitter, Facebook og blogg.no er den viktigste kilden til nyheter for de to ungdommene. Bendik hører også en del på radio. De oppsøker sjelden nettaviser utover VG eller Aftenposten – selv om de to medieelevene sier de føler et visst ansvar for å holde seg oppdatert om samfunnet og innimellom går til nettaviser på grunn av det.

3) Konteksten fra venner tilfører verdi

Den viktigste grunnen til at Mirielle Hansen leser nyhetssaker, er konteksten hennes venner har utstyrt lenken med når den deles på Twitter eller blogg. Det får henne til å klikke på lenken.

4) De ser lite på tv

Bendik ser lite ordinær tv, og det han ser er først og fremst lenker han får anbefalt av andre. De to ungdommene mener at svært få av deres venner ser Dagsrevyen eller andre nyhetssendinger regelmessig.

5) Twitter er yngre enn vi tror

Ungdommene oppgir at Facebook mister popularitet og at de foretrekker Twitter som kilde til nyheter. “Da slipper jeg tanter som skriver hele noveller som statustoppdateringer,” som Bendik uttrykker det. Han har brukt Twitter i flere år og setter pris på formatet der 140 tegn er maksimal tekstlengde.

6) Vennene bestemmer

Bendik og Mirielle er innstilt på at medievanene deres – og også bruken av sosiale medier – kommer til å forandre seg mye i årene som kommer. Facebook har mistet en del popularitet, Instagram og Snapchat er for tiden store, mens Twitter har hatt en nedgang i bruk etter at Snapchat kom og nå er på vei tilbake i ungdommenes hverdag. Det avgjørende for hvilken tjeneste de til enhver tid bruker, vil alltid være hvor vennene og nettverket deres er, mener de to ungdommene fra Horten.

ONA13: Nate Silver om åtte ting journalister kan lære av statistikere

Statistikkguruen Nate Silver – han fra New York Times som ble berømt for å være den første som forutsa valgresultatet i alle 50 amerikanske stater – holdt et av hovedforedragene på ONA13 i Atlanta. Silver jobber for tida med å utvikle sitt eget nyhetsnettsted som skal lanseres på nyåret.

- I framtida kan det bli mindre og mindre verdi for publikum i bare å rapportere hendelser, og mer og mer verdi i å tilføre forståelse og analyse. Folk mangler ikke informasjon, men de trenger hjelp til å finne ut hva de skal gjøre med all informasjonen, sier Silver.

I fin Buzzfeed-inspirert listikkel-form (med bilder av både søte katter og Ryan Gosling) listet han opp åtte ting journalister bør lære fra statistikere. Og alle åtte har relevans for norske forhold også:

1. Statistikk er ikke bare tall

Statistikk er en vitenskap og et sett metoder vi må forholde oss til. Å tolke data er en utfordring for journalister, vi må se på statistikk med samme kritiske sans som vi bruker til annet nyhetsarbeid. Det krever at vi kjenner metoden.

2. Data må ha kontekst

Til og med dyktige journalister kan finne på å bruke data i en lite gjennomtenkt kontekst. For eksempel referer man ofte til Kina som verdens nest største økonomi – og det er de, men mest i kraft av at det er så mange mennesker der. Hvert enkelt menneske er fortsatt ikke veldig rikt, så å bruke nasjonalprodukt pr. innbygger kunne være et mer relevant tall.

- Data kan misbrukes akkurat slik ord kan det. Ord behøver også kontekst for å bli forståelige, sier Silver.

3. Korrelasjon innebærer ikke alltid en sammenheng

I de fleste amerikanske byer ser man at iskremsalget øker parallelt med drapsraten. Det betyr selvsagt ikke at salg av iskrem forårsaker en drapsbølge. Tvert imot finnes det en bakenforliggende faktor som forklarer begge deler, nemlig temperaturøkning om sommeren.

- Noen ganger kommer journalisters ønske om å fortelle den beste historien i veien for fakta. Og det inntreffer egentlig oftest akkurat på det punktet i den journalistiske prosessen der reporteren burde begynne å stille flere spørsmål om datagrunnlaget sitt, mener Silver.

4. «Take the average, stupid»

Nate Silvers metode er egentlig ikke spesielt oppsiktsvekkende, den baserer seg på å se på gjennomsnittsresultatet i et stort antall undersøkelser. Og i de fleste sammenhenger finner du fakta nær dette gjennomsnittet.

- Men nyhetskriteriene tilsier at vi gjerne lager saker om det som skiller seg ut. Om den ene undersøkelsen før et valg som antyder et annet resultat enn alle andre undersøkelser, for eksempel. Det finnes massevis av dårlige spørreundersøkelser, så for en journalist bør det viktigste være å se på hvor flertallet av forskerne på et felt befinner seg, mener Silver.

Han mener hensynet til balanse og nøytralitet i journalistikken ofte gjør at journalister gir de dårlige dataene mer plass enn de fortjener; vi er alltid på jakt etter en kilde som kan si noe annet enn resten. Journalistikken om klimaforskning kan kanskje være et eksempel på dette, de såkalte klimaskeptikerne får kanskje mer spalteplass enn deres reelle plass i forskningen på feltet skulle tilsi, rett og slett fordi media alltid vil ha to kilder og en konflikt.

5. Magefølelse er en dårlig målestav for sannsynlighet

Silver anbefaler boka «Thinking fast and slow» for alle journalister. Boka forklarer hvordan vi ofte baserer våre oppfatninger på intuisjon og forenklinger. Å tenke for fort er en fare for media.

- Jeg har helt oppriktig talt blitt spurt av journalister «å, er det en åtti prosents sjanse for det utfallet av valget – da er det hundre prosent sikkert, ikke sant?» Journalister må rett og slett skjerpe seg, mener Silver.

6. Kjenn fortiden og fotfestet ditt

- Du har alltid en oppfatning om hvordan du tror saken skal bli i det øyeblikket du starter det journalistiske arbeidet. Det skal du vite at du har! Ditt eget ståsted preger din tilnærming til verden, og vi skal være klar over dette.

I norsk sammenheng kan kanskje vær-journalistikken om sommeren være et eksempel: Et Østlandet-sentrert mediebilde har ofte laget store overskrifter om «nå kommer sola!» som om deres værmelding for øyeblikket er gjeldende for hele landet. Samtidig kan det plaske ned i nord.

7. Innsidekunnskap er det motsatte av objektivitet

Nate Silver peker på at tilgang til innsidekunnskap om en sak eller svært tett omgang med kilder og kildemiljøer kan få journalister til å avvike fra vanlige normer om objektivitet og tradisjonell journalistisk metode.
- Objektivitet handler mye om å innta distanse fra det du rapporterer om. Innsidekunnskap fjerner deg fra den objektiviteten, mener Silver.

8. Å offentliggjøre hypoteser og teorier bedrer etterretteligheten

«A bet is a tax on bullshit.» Nate Silver siterer forfatteren Alex Tabarrok for å illustrere betydningen av åpenhet om egne hypoteser og behovet for å være villig til å lete etter fakta. Du skal være sikker nok på fakta til å kunne vedde på din egen versjon av saken, mener han.
Vitenskapelig metode krever også dette – du skal ha en hypotese om hva du tror blir utfallet. Men så skal du teste den grundig for å finne ut om hypotesen holder vann. Her har journalister mye å lære av vitenskapen. Vi preges av fortiden og vårt eget ståsted, påpeker Silver.

- Journalister burde bry seg mer om fakta enn vi ser i dag. Jeg kan vedde på at en mer data-drevet tilnærming kan utvikle journalistikken videre, avslutter Nate Silver.