Sep
1
2010

Nordens første søkeseminar for journalister torsdag

Torsdag 2. september i VG-auditoriet i Oslo, møtes søkeeksperter og søkende journalister på Institutt for Journalistikk (IJ)’s Nordic SuperSearch 2010. Det er IJs egne sporhunder som står bak seminaret:

Seminaret foregår over én dag, og blant dem som kommer er tidligere redaktør for digital research i The Guardian, Kevin Anderson, som også innledet på NONAs første årmøte i fjor. I morgen skal han snakke om realtidssøk i sosiale medier. Einar Eriksen, fagredaktør i Amobil skal snakke om utviklingen av mobilt nettsøk, Kvasir forteller om sine tanker for søk framover. Dessuten kommer webentreprenør Anders Brenna for å snakke om sitt da nylanserte prosjekt Gravemaskinen, som effektivt innhenter og kobler informasjon fra et stort antall kilder. Sjekk hele programmet her, påmeldingsdetaljer her.

Aug
2
2010

Wikileaks: Journalistisk revolusjon med bismak

Hva lærte vi egentlig fra Wikileaks’ Afghanistan-skup, og hva sier det om journalistikkens fremtid?

Det første av disse to spørsmålene prøver David Leigh, en av journalistene som jobbet med å lage journalistikk på de mer enn 90,000 sensitive dokumentene fra krigføringen i Afghanistan, å svare på i The Guardian i dag.

Programmering og journalistikk
Jeg synes det mest interessante poenget han trekker frem her er hvordan de involverte journalistene fikk en lynkurs i datastøttet journalistikk, som jeg mistenker vil nyte mye mer respekt og oppmerksomhet etter dette. Jan Omdahl kaster et interessant blikk på potensialet innen denne formen for journalistikk, som blant annet NRKs Espen Andersen og TV2s Anders Eriksen lenge har vært forkjempere for verdien av, i “Er programmereren den nye krigsreporteren?”.

Ellers fremstår Leighs artikkel litt for mye som en forsvarstale for meg. Skal vi se på hva konkret de lekkede dokumentene forteller oss om situasjonen i Afghanistan synes jeg Ahmed Rashids artikkel i The Spectator (scroll ned til selve teksten) er en bedre kilde. Han kaller lekkasjen pinlig og problematisk for alle krigens sentrale aktører. Vil det få konsekvenser?

Wikileaks medarbeider anholdt ved ankomst til USA
Vi vet at Wikileaks Julian Assange lenge har vært etterlyst av amerikanske myndigheter og unngår å reise til USA av frykt for å bli arrestert. Denne helgen meldte blant annet BoingBoing og CNet at Wikileaks’ Jacob Appelbaum, som nylig stilte i Assanges sted på en amerikansk konferanse, hadde blitt anholdt, forhørt og fått dataenheter som laptop og mobiler konfiskert/undersøkt da han ankom USA.

Henrik Alexandersson, som jobber for det svenske Piratpartiet i Brüssel, spekulerer i “En Ny Medievarlden?” om ikke Afghanistan-lekkasjen kommer til å intensifisere politikerenes anstrengelser for å regulere internett.

Er fremtidens journalistikk analog?
Alexandersson er blant de som har engasjert seg aktivt i kampen mot FRA-loven i Sverige, og på dette området sier Wikileaks Afghanistan-skup også noe interessant, om urovekkende, om fremtidens journalistikk.

Måten The Guardian, New York Times og Spiegel jobbet med saken bekrefter nemlig at den undersøkende journalistikkens fremtid kanskje er analog – som jeg skrev om her på NONA-bloggen for et års tid siden. I Columbia Journalism Reviews The story behind the publication of Wikileaks’ Afghanistan Logs, beskrives det blant annet hvordan The Guardians Nick Davies da han jobbet frem avtalen med Assange bevisst unngikk alle kommunikasjonsformer som kunne sette elektroniske spor eller avlyttes på noen måte. Med andre ord var det tilbake til samtaler ansikt til ansikt.

Artikkelen er kanskje den mest interessant jeg har lest om metodologien som ble brukt i arbeidet med dokumentene, men Nieman Journalism Labs’ Fem spørsmål Wikileaks-saken reiser om fremtidens journalistikk er også interessant.

Kildebeskyttelse og ytringsfrihetens grenser
Samtidig er kanskje de største spørsmålene denne saken reiser de om kildebeskyttelse og hvor langt man kan strekke seg i ytringsfrihetens navn. Leigh går ganske langt i å anklage konkurrerende medier, som har satt søkelyset på hvordan de lekkede dokumentene setter Afghanske informanter i fare, for å gjøre Taliban en tjeneste med å trekke frem hvilke dokumenter som kan identifisere informanter. Blant annet går han til angrep på artikler produsert av The Times og Channel4.

Journalist og forfatter Heather Brooke debatterer dilemmaene rundt dette med Adrian Lamo, hackeren som anga Bradley Manning, mannen som mistenkes for å stå bak lekkasjer til Wikileaks her:

Les også:

Andre interessante artikler jeg burde ha inkludert? Jeg har bevisst ikke lenket opp de mange intervjuene med Assange fra uken som gikk fordi det stortsett er lite nytt i dem og jeg er mest interessert i metodologi og konsekvenser.

Jul
6
2010

Blir iPad papiravisdødaren?

Det skrives mye om iPad for tiden, en suksess på mange mulige måter,  sist jeg sjekket var tre millioner iPader solgt, og ennå gjenstår lanseringen i mange land, som Norge.

Mange medieledere håper iPad skal redde papiravisene.

Det hadde vært ålreit. Men ikke mye tyder på det ennå.

Suksesshistoriene med betalingsløsninger for iPad er én så langt. Det er Apple-fanboybladet Wired som kan skilte med suksess.

IPad-versjonen gikk for to uker siden forbi papirmagasinet i løssalg. Papirmagasinet selges det rundt 80 000 i måneden, nå er det solgt litt flere app’er. Appen koster 4.99, det samme som papirmagasinet (men mye billigere enn i Norge). Ipad-versjonen er som en fancy PDF, den er laget sammen med Adobe, har multimediainnhold, men er ikke oppdatert, lar deg ikke dele innhold, heller ikke søke. Håpløst gammeldags for et teknomagasin. Men for oss som bor i utkanten som gjerne vil lese gir dette mening, hvorfor vente på papirutgaven når du kan få iPadversjonen både billigere og raskere?

Hype er nok forklaringen til en del av app-suksessen til Wired, og det blir spennende å se fremover om salgstallene holder. Det er ikke usannsynlig at Wired vil tjene penger på dette. Men gamle papirredaktører bekymrer seg nok for er om dette er et nullsumspill.  Papirmagasinet har rundt 650 000 abonnenter. Hvordan vil iPad-salget påvirke papirsalget til Wired? Man kan selvsagt ende opp med at papirutgavens opplag faller på bekostning av iPad-versjonen. Da taper man fort om man lager for billige iPadutgaver og ikke får til annonsesalget på iPad.

Om iPad spiser inn på papirlesningen, kan iPad bli den lenge bebudede papiravisdødaren?

Mens man før måtte slite for komme på nett med mobilen og det var vanskelig å synkronisere mailen, er det i dag så lett at til og med bestemor kan surfe med mobilen.  Man må anta at gammeldagse mobiltelefoner forsvinner fra markedet, alle får smarttelefoner og kanskje også iPad-løsninger. Altså: Enda flere vil surfe enda mer på nett. De tregeste, grunnfjellet for papiravisene, kan komme til å slutte å lese papirversjonen, de også, når de oppdager hvor enkelt det er via telefon og iPad.

Og det er ikke nødvendigvis noen krise, så lenge man får dem til å betale for seg. Det kan jo gå i fremtiden. App’enne vi ser nå er førstegenerasjon, og de utvikles stadig.

Foreløpig ser New York Times sin app-utgave ut som papiravisa, lenkene mangler og man må scrolle og klikke mye for å få sett bildene, bildetekstene og spaltene. Man kan dele innhold, men nettutgaven er bedre.

Sports Illustrated har nyss lansert sin app for iPad, de reklamerer med HD-videoer, ekstra bilder og minidokumentarer. De tar 4.99 dollar, det samme som i kiosken (men billigere enn i Norge.)

Popular Sciences app er statisk som papirmagasinet.

Time og NPR har lansert sin apputgaver de også. Times utgave er ikke multimedial. Det ser ut som nettutgaven til NPR er like kule/ere som appen, og på nett er det gratis.

I app-butikken er det spill og moro som dominerer. Ipaden er et supert leketøy, men kommer vi til å kjøpe aviser her? Gizmodo hadde en tidlig oversikt over det kuleste appsene, ingen var aviser. Cnet har heller ingen aviser på sin toppliste laget i juni.

App-tall:

Mye holdes hemmelig, men Murdoch avslørte noen tall for iPad apps 3. juni:

Den største vinneren var Financial Times sin app: 130 000 nedlastninger.

The Guardian Photo app: 90 000 nedlastninger

Wall Street Journal: 10 000 nedlastninger

Men alle disse appene er gratis (den siste er gratis for abonnenter).

Norge:

Det lille norskspråklige markedet er utfordrende, det er dyrt å lage apps, man må selge godt for å gå i overskudd. Distribusjonsmonopolet er brutt med nett,  Mann konkurrerer mot Sports Illustrated, Dingz.no mot Wired. Hvilke velger du? Sterke merkenavn som VG og Aftenposten sier de jobber med app for iPad. Om de satser på å selge enkeltstående tjenester, papiravis i adobe-utforming eller en nettavisaktig versjon basert på html vet vi foreløpig ikke.

Jeg spurte Twitter om eksempler på iPad-suksesser for tradisjonelle mediehus. Her er blant svarene jeg fikk:

JTHORESE @astridmeland De fleste medier som tjener penger på apps, lager tjenester og ikke utgaver.

ASLAUGOK @astridmeland tyske bild relativt suksessfulle på iphone. trolig også ipad.

S_ROERA @astridmeland GQ floppet iallefall totalt. Ryktet var 360 stykk av en utgave! (GQ ble forresten kåret til den kuleste mediaappen for iPad av Digital Trends)

JTHORESE @astridmeland Eneste robuste strategi er å ta en nettavis-approach. Der man utnytter live og toveis. Og får inn penger den tunge veien.

S_ROERA @astridmeland tror #iPad er et steg i riktig retning. Beste bruksområde i dag er skolebøker, IMO.

JOHANHAL @astridmeland Kommer litt an på def. av suksess. WSJ har hatt revenue på $2.4M og Marvel gjør det visstnok rätt okej link »

OIVINDI @astridmeland Wired har én stor fordel for f.eks. norske iPad-eiere: En utgave koster 21 kroner. Samme utgave hos Narvesen: 99 kroner.

Les mer:

Economist: Are apps the future of news?

CNNs skribent slakter iPadutgavene til de store mediehusene. De ser lekre ut, men man blir fort lei av de statiske sidene som utgiverne vil at du skal lese som et papirmagasin. Wireds utgave har ikke en gang søkefunksjon.

Digital Magazines Don’t Encourage Socializing

Interessant nok melder The Atlantic at amerikanske aviser og magasiner tar opp til fem ganger så mye betalt for annonser på iPad. Annonseprisene vil antakelig gå ned etter hvert som ny-effekten blekner.

Jul
2
2010

Satser på bedre nettdebatt med betalingsmur

Fra og med i dag koster det penger å lese Murdoch-avisene Sunday Times og Times på nett. Sistnevntes nettsjef tror det vil skape en bedre nettdebatt og bringe journalistene nærmere leserne.

I går ble det kjent at Murdochs store betalingseksperiment starter i dag. Times-avisene har, som Astrid nevnte i forrige bloggpost, bare vært tilgjengelig på nett for registrerte brukere etter at de Murdoch-eide fikk nye nettsider som første skritt mot en betalt fremtid i mai.

Opptrappingen er allikevel gradvis, til å begynne med koster et abonnement for hver av nettavisene bare £1, eller drøyt 10 kroner, for en hel måned. Robert Andrews skriver godt om tankegangen bak den gradevise opptrappingen her og viser til PaidContents siste undersøkelse om hvor få som sier de er villig til å betale for å lese aviser på nett. Journalism.co.uk viser til en enda mer nedslående undersøkelse om det samme fra YouGov.

Men, som jeg skrev for ABC Nyheter da Times-avisene lanserte sine nye nettsider i mai, Times-ledelsen snakker også om å bruke betalingsmuren som en anledning til å skape et helt annen debattklima i kommentarfeltene sine – noe de selvsagt håper vil bidra til å gjøre folk mer villige til å betale for nettavisene:

“De nye nettutgavene vil kreve at leserne oppgir informasjon som navn, e-post adresse og betalingsdetaljer ved registrering, og alle som vil legge igjen kommentarer må gjøre det under fullt navn. Kombinasjonen av at folk har betalt en «adgangspris» og at de ikke kan kommentere anonymt, kan skape et bedre debattklima på nett og et «nettsamfunn» hvor lesere både er identifiserbare og føler en form for tilhørighet.

Betalingsmurer kan «igjen plassere journalister der hvor de egentlige hører hjemme: i sentrum for et samfunn av lesere», skrev Greg Hadfield, tidligere sjef for digital utvikling for The Telegraph Group, da de nye nettsidene ble lansert. Han la til at dette, journalister som han som leser kan ha en relasjon til, også er noe er villig til å betale for.

Da jeg var på news:rewired i London sist fredag gikk Tom Whitwell, assisterende redaktør og nettsjef i The Times, nærmere inn på disse tankene.

- Betaling skaper et virkelig forhold mellom leserne og nettavisen, da har vi ikke lenger bare et publikum som detter innom avisen ved en tilfeldighet. Vi får masse treff fra “drive-bys” – folk som kommer til avisen på grunn av en lenke og så stikker av gårde igjen – fra hele verden. For en nettside som krever betalt er dette annerledes. En nettside som krever betalt har virkelig leserne i sentrum for hva den gjør. Vi er ikke interessert i å optimalisere nettsidene for annonser, vi er interessert i å optimalisere den for leseropplevelsen. Nå kan vi bringe journalistene mye nærmere leserne,” sa han.

Phillip Trippenbach tror til og med at dette vil gjøre Times’ nettavisene fri for internett troll og kommentar spam. Jeg må innrømme at jeg stiller meg litt tvilende til at betalingsmuren helt og holdent vil fjerne problemer i kommentarfeltet – ikke minst fordi min erfaring er at mange av de som oppfører seg ufint i kommentarfeltet gjerne er litt eldre, mindre nettvante lesere som ikke helt skjønner rekkevidden av det de gjør i denne konteksten – men det blir likefullt spennende å følge med på hvordan de nye betalingsløsningene vil påvirke debattklimaet og forholdet mellom leser og journalist. Det vil si: hvis jeg gidder å betale for å følge med på det hele….

Det skal også sies at poengene om nettdebatt og forholdet mellom journalister og lesere var de mest interessante fra Whitwells presentasjon. Utover det hadde han få konkrete svar og lite nytt å komme med.

Oppdatert 16:40 CET: Trippenbach forklarer mer om hva han tenker om betalingsmurer og community her.

Jun
24
2010

Murdochprosjektet er igang

I Spania mistet verdens største spanskspråklige avis El Pais for sju år siden katastrofalt mange lesere da de la innholdet sitt bak en betalingsmur. Hovedkonkurrenten El Mundo fordoblet trafikken på nett, mens El Pais halverte sin. Annonseinntektene forsvant, og i 2005 ga El pais opp og åpnet nettsidene sine igjen. Men El Mundo hadde passert dem, og slik er det fortsatt, fem år etter. El Mundo er Spanias største nettavis, og de har lesere i mange andre spansktalende land i tillegg. El Pais hadde antakelig vært ledende i dag om de ikke stengte avisa i 2003.

Nå er Murdoch igang med Times Online i England. Betalingsløsningen er ikke innført ennå, men siden midten av måneden har de hatt tvungen registrering for å lese avisa. Trafikken har som ventet falt, og det mye.

Vi har kikket litt på tallene i Alexa. Mens leserne er i fritt fall for Times Online, har Telegraph og Guardian har økt kraftig. Times online har gått fra å være verdens 456.  største avis, til å ligge nede på 1706. plass. Markedsandelen har ifølge Hitwise falt fra 4,37 prosent 22. mai til 2,67 prosent 19. juni.

Når betaling innføres skal leserne betale 1 pund for en dag, eller 2 pund for en uke. Det blir spennende å se hvor mye mer trafikken går ned da. Det ser ut til at avisen fortsetter med eget innhold produsert for web, de har en del multimediainnhold.  Jeg lurer på hvordan det er å være nettjournalist i avisa nå, plutselig lager du innhold for bare halvparten så mange lesere.

Jun
21
2010

VG.no gjorde jobben Telenor Kundeservice ikke klarte

VG Nett ga leserne en forklaring på hvorfor mange Telenor kunder slet med nettet mens selskapets kundeservice hevdet de ikke hadde tekniske problemer.

Neste gang jeg har store problemer med internett på alle dataenhetene mine lurer jeg på om jeg skal ringe presseansvarlig heller enn kundeservice i Telenor. For det å ringe sistnevnte er stort sett alltid bortkasta tid.

I går hadde jeg problemer med nettet på alle mine tre dataenheter (Netbook og Thinkpad med hvert sitt mobile bredbånd og mobiltelefon med 3Gnett) og ringte Telenor 19:47. Jeg fikk beskjed om at de hadde god dekning, ingen feilmeldinger i mitt område og ble satt over til teknisk avdeling for å sjekke forbindelsen min (til tross for at jeg hadde det samme problemet på mer enn en dataenhet). Deretter ble forbindelsen brutt, sannsynligvis fordi kundeservice gikk av jobb 20:00.

Men 20:13 ga VG Netts journalist Anders Park Framstad meg forklaringen Telenors kundeservice ikke kunne gi kundene sine:

Min eneste lille innvedning mot den artikkelen er at tittel, ingress og vinkling er endret utover kvelden. For kronologiens skyld ville jeg foretrukket at det ble laget en ny sak som lenket tilbake til den opprinnelige eller at den opprinnelige saken eventuelt ble oppdatert og ikke endret. Men jeg er uansett takknemlig for at VG Nett ga meg den forklaringen Telenor ikke klarte å gi meg – og det til tross for at jeg hadde tilgang både til Telenors kundeservice og nettsider.

Det merkelige i går var jo, som VG Netts artikkel forklarer godt, at jeg hadde tilgang til nettsider som Telenor, VG og Facebook men ikke kom inn på sider som Twitter, Delicious og Aftenposten.

Nå skal det sies at dette – en manglende evne til å opplyse om egne tekniske feil, noe som lett fremstår som en “kunden har alltid feil”-holdning – på ingen måte unikt for Telenor. Jeg har flere ganger opplevd å ringe kundeservice hos forskjellige internettleverandører pga nettproblemer bare for å bli fortalt det må være noe galt med min maskin når det senere har vist seg at det var de som hadde et problem

I rettferdighetens navn skal det også sies at det er fullt mulig at Telenors kundeservicerepresentant, som var vennlig og hjelpsom på sin måte, ikke hadde fått beskjed om at noe var galt, men da har Telenor en jobb å gjøre med å bedre intern kommunikasjon.

Jeg hadde hatt problemer med nettet siden 18-19-tiden, og pressekontoret visste tydeligvis om feilen: da blir det for dumt om selskapet ikke evner å formidle dette til kundene sine. Flyselskapenes håndtering av askekrisen har vist oss at det er mulig også for store, tungrodde organisasjoner som SAS, å holde kundene sine oppdatert om det som skjer når ting ikke fungerer det som det skal – enten det er via egne nettsider eller sosiale medier som Facebook.

Episoder som denne viser også hvor avhengig vi er blitt av nettet, og i hvilken grad vi tar det for gitt. Det er blitt en del av samfunnets infrastruktur rett og slett, selv om jeg er veldig klar over at jeg er mer nettavhengig enn de fleste – ikke minst på grunn av jobben min.

Apropos nettet som infrastruktur, les også John Naughtons glimrende “Everything you need to know about the internet” hvis du ikke allerede har gjort det.

Jun
9
2010

Live fra NONAs årskonferanse #NONA10

Det blir både liveblogging og streaming fra enkelte av sesjonene på dagens årskonferanse. Twitter hashtag er #NONA10:

Live stream

Program

09.00 Velkommen v/NONA-leder Kristine Løwe

09.10: Hva mener norske netthoder egentlig? Få med deg resultatene av den første NONA-undersøkelsen v/Arne Krumsvik

09.40: Kaffe

09.45: Juan Thomassie, senior designer, USA Today: Fremtidens redaksjon er tverrfaglig. Om visuell historiefortelling, datastøttet journalistikk og hvordan de jobber med større multimedia prosjekter som valgkampdekning i USA Today

10.30: Paneldebatt: Nettjournalistikk anno 2010. Hva slags ferdigheter trenger vi i redaksjonene? Bør journalister kunne kode? Er grafiske fremstillinger, datasammenstillinger eller prosjekter som VG Netts Haikesentralen egentlig journalistikk? Med Juan Thomassie og Espen Andersen, NRK Brennpunkt.

11:20 Kaffe

11.30: Se hva VG Nett kommer med etter Fanthomas-suksessen.

12.00: Lunsj

13.00: Norske nettavisers (suksess)historie.

Hvorfor er norske nettaviser så populære? v/ Jon Reidar Hammerfjeld, Dagbladet

13.20: Men selv om nettavisene er så populære, kunne de vært bedre?

Brukeropplevelse og brukervennlighetsproblemer med norske nettaviser v/ Kristian Singstad Pålshaugen og Silja Mustaparta fra Halogen

13.40: Kaffe

13.55: Paneldebatt. Hva bør nettavisene bruke de neste 15 årene på?

  • Jon Reidar Hammerfjeld, Dagbladet
  • Kristian Singstad Pålshaugen/Silja Mustaparta, Halogen
  • Terje Johansen, Aller Internett
  • Eirik Hafver, NetLife Research

15:00: Et skjevt blikk på vår vindunderlig nye medieverden
Blogger og forfatter Virrvarr, aka Ida Jackson, vet alt om hvordan journalister egentlig oppfører seg på nett. Til høsten kommer hun ut med en bok om sosiale medier på Aschehoug, men hun er også kjent som forfatteren som anmeldte journalistene som intervjuet henne i forbindelse med hennes siste bok, “Jenter som kommer”, på bloggen sin.

16.00 Årsmøte i NONA

17.00 Møteslutt

17:30: Årsmøtemiddag

Jun
9
2010

Årsmøtet i NONA 2010

Tid: Onsdag 9. juni 2010 kl. 16.00

Sted: Litteraturhuset i Oslo

Agenda

1) Konstituering av årsmøtet, herunder valg av møteleder, godkjenning av innkalling og dagsorden, valg av referent, samt to medlemmer til å undertegne protokollen.

2) Behandle årsberetningen.

3) Behandle regnskaper med revisjonsberetning

4) Fastsette medlemskontingent for påfølgende år.

5) Velge styre, jfr. vedtektenes § 7.

6) Velge valgkomité bestående av leder, to medlemmer, samt ett varamedlem. Styret foreslår kandidater til valgkomitéen.

7) Velge revisor, jfr. vedtektenes § 9.

Jun
8
2010

Netthodene liker nettaviser best

Norske nettmedarbeidere liker nettmedier best, og 51 prosent mener at nettavisene nå er like gode eller bedre enn papiravisene. Det står i sterk kontrast til deres kolleger i tradisjonelle medier.

Sju av ti netthoder mener nettmediene dekker deres interesser best, mens bare to av ti har papiraviser som sine favoritter. Halvparten mener at nettutgavene er like gode eller bedre enn papiravisene, mens 34 prosent fortsatt holder en knapp på papiret. Blant medlemmene i Norsk Journalistlag mener tre av fire at papiravisene er overlegne nettet Bare tre prosent holder en knapp på nettutgavene.

Det viser en undersøkelse blant medlemmene i NONA, som presenteres på konferansen NONA10 på Litteraturhuset i Oslo onsdag. Der vil også USA Todays Juan Thomassie snakke om det mest nyskapende innen nettjournalistikk.

Selv om netthodene liker nettet best, gir de uttrykk for at denne kanalen i dag ikke leverer den journalistikken som de mener har størst samfunnsnytte. Seks av ti nettmedarbeidere mener at avslørende journalistikk er medienes viktigste oppdrag, mens godt over halvparten mener nettmediene i størst grad refererer det som skjer når det skjer, og 35 prosent mener nettmediene er mest opptatt av å skape stor trafikk. Bare sju prosent mener nettmediene har vesentlig påvirkningskraft.

NONAs medlemmer har fått noen av de samme spørsmålene som Mediedagene i Bergen stilte medlemmer av Norsk Journalistlag tidligere i vår.

Norske netthoder jobber hardt. Hver fjerde jobber mellom 10 og 20 timer overtid i måneden, og like mange jobber mer enn 20 timer overtid hver måned. Men onsdag er det mange som tar en held dags pust i bakken for å delta på NONAs årskonferanse.

Du kan følge deler av programmet live på denne bloggen.

Jun
7
2010

Hvor godt integrerte er journalister på internett?

Tenk deg at en haug med fremmede ankommer et nytt land og med en gang begynner å belære innbyggerne om hvordan de bør oppføre seg.

De nyankomne har kanskje tatt turen fordi de har blitt fortalt at det skjer mye nytt og spennende der, eller fordi de også har lyst til å være nye og spennende. Men når de ankommer blir mange skuffet fordi de første menneskene de treffer har lite fornuftig å si utover plattheter om været eller hva de driver med. De gir rett og slett inntrykk av å være seg selv nok.

Videre ligner lovene i dette landet slett ikke på det de er vant til. De virker anarkiske: folk velges ikke etter vanlige konstitusjonelle prosedyrer, de venter ikke på tur, lov eller plass i avisspaltene for å si det de vil si om hvordan landet bør styres. Det er rett og slett så merkverdig at de nyankomne føler seg forpliktet til å fortelle innbyggerne at de lever på en illusjon, at de er forvirrede narsissister som ikke skjønner seg på hvor viktig det er med lover og regler i tråd med hva de nyankomne kjenner fra før for å skape sant demokrati.

Dessuten blir folk fornærmet for de merkeligste ting: som når de nyankomne tar seg inn i husene til de fastboende, enten de er låst eller ikke, og forsyner seg med bilder de kan ta med hjem for å vise de der hjemme hvordan folk lever her. Er det noe å bli fornærmet for, liksom?

OK, den metaforen er kanskje litt søkt, men jeg tror den har mye for seg også. Forhåpentligvis er det få som mener at mediefolk bør være som conquistadorer og underlegge seg den nye verden på nett bare for å gjøre den mest lik den verden vi kjenner fra før. Men hvor langt skal vi gå i å respektere lokale regler og skikker, selv når disse fremstår for oss som lite rasjonelle?

Selv har jeg bodd på i bloggeland siden 2005, og fulgt nysgjerrig med på det sosiale nettet siden en venn i 2002 fortalte meg om disse webloggene som kom til å snu opp ned på verden, men jeg er også journalist. Det vil si at jeg ofte forstår hvorfor journalister gjør som de gjør. Eksempelvis synes jeg det er helt åpenbart at Twitter er et offentlig sted, selv om jeg prøver å skille på de som bør være inneforstått med at det er det (som offentlige personer) og de som primært er der som privatpersoner.

Uansett, etter utallige debatter med redaktører og journalister som snakker om hva som er lov og ikke lov på nett, er jeg veldig glad for å kunne introdusere Virrvarr, aka Ida Jackson, en av Norges fremste bloggere, som den siste innlederen på NONAs årskonferanse onsdag.

Til høsten kommer hun med en bok om sosiale medier på Aschehoug, men da hun utga sexhåndboka “Jenter som kommer” sammen med Maren Kristiane Solli, fikk de så mye medieoppmerksomhet at det var bare å venne seg til å være offentlige personer med alt det medfører. Offentlig personer med blogger og Facebook-kontoer intet mindre.

I den forbindelse ble Virrvarr også kjent som bloggeren som anmeldte journalistene som intervjuet henne på bloggen sin. På onsdag skal hun gi oss et aldri så lite innsyn i hvordan journalister fremstår for ikke-journalister på nett, et innblikk som forhåpentligvis vil engasjere og mane til ettertanke – vi har selvsagt også satt av godt med tid til spørsmål og debatt.

Les også