NONA-møte: Du vil ikke tro hva denne journalistikken gjør med mediebransjen

Sosiale medier + journalistikk = sant? Eller stiller delbarhet og klikkbare overskrifter seg i veien for formidling av seriøs journalistikk på nye plattformer?

Åpent og gratis NONA-møte om sosiale medier, nyheter og journalistikk. (mer…)

New York Times-rapporten – fire måneder senere

De skulle drive intern oppvask og gå seg selv etter i sømmene. Derfor sparte de ikke på kruttet, den lille gruppa i New York Times som skrev intern granskingsrapport sist vår. De beskrev et mediehus organisert og drevet på papiravisas premisser, og vanntette skott mellom redaksjonen og viktige avdelinger som analyse og produktutvikling.

Alt endret seg 15. mai, da den hemmelige rapporten var blitt lekket til Buzzfeed og publisert på nett i sin helhet. Mediebransjen kokte, og prestisjetunge Nieman Labs betegnet rapporten som «et nøkkeldokument for vår tids medieverden«. Rapporten er lastet ned over en million ganger og selv oppsummeringen hos Nieman har fått mer enn 400.000 lesere.

Så hva har skjedd etter dette i New York Times? I en åpen og åpenhjertig sesjon på ONA14-konferansen ga tre nøkkelmedarbeidere en gløtt inn i en organisasjon i omstilling. 

Tre Twitter-tips fra Time Magazine

6,25 millioner følger dem på Twitter. Hvordan klarer @Time det? Callie Schweitzer, digital innovasjonssjef i Time, mener den journalistiske prosessen er endret.

- Distribusjon er nå et av de første stegene vi diskuterer i prosessen, ikke det siste. Vi vil lage saker som når et publikum, sier Schweitzer.

@Time er en av mediebransjens mest vellykkede twitterkontoer. Skjermdump fra Twitter.

@Time er en av mediebransjens mest vellykkede twitterkontoer. Skjermdump fra Twitter.

(mer…)

Fem enkle verktøy som gjør sakene dine bedre

 De er enkle å bruke, gratis og du kan ta dem i bruk .

På Knight Lab ved Northwestern University jobber journalister og teknologer sammen for å utvikle smarte verktøy for bedre digital journalistikk. Alle verktøyene er basert på åpen kildekode, er gratis og tilgjengelig for hvem som helst.

Før- og etter-bilde med slidefunksjon. Bildet er lånt fra "Before&After"-prosjektet på NYC Grid, originalbildet her: http://www.nyc-grid.com/home/tag/before-after (med CC-lisens).

Før- og etter-bilde med slidefunksjon. Bildet er lånt fra «Before&After»-prosjektet på NYC Grid, originalbildet her: http://www.nyc-grid.com/home/tag/before-after (med CC-lisens).

(mer…)

Slik laget BT #kommunebyggeren

Bergens Tidendes datajournalistikk-team #bord4 trodde de laget et nyttig, men ganske nerdete og smalt verktøy da de illustrerte utfordringene i kommunereformen med en kommunebygger. Mer enn 27.000 nye kommuner senere har de bevist at data kan få kommunepolitikk til å engasjere store deler av det norske folk.

Kommunebygger (mer…)

Bli med på data-grave-konferanse med SKUP, NONA og IJ

Vi i NONA vil gjerne bidra til å heve kvaliteten på norsk datastøttet journalistikk der vi kan. Derfor er vi veldig glade for å lansere Data-SKUP sammen med SKUP, IJ og #DHplus nå i høst.

Data-SKUP-plakat

(mer…)

Dugnad: Hvem er bransjens beste forelesere?

Snart åpner dørene til journalist- og medieutdanningene på universiteter og høgskoler i Norge. Mens hele mediebransjen kutter og kutter, er utdanningsstedenes oppgave å sørge for at framtidas journalister og teknologer får den  kompetansen som skal bringe bransjen videre inn i den digitale verden.

I Washington Post mener rekrutteringssjefen at hvis den som underviser i journalistikk ikke har jobbet i en redaksjon på fem år, kunne det like gjerne vært en dinosaur. Foto: Eddy Van 3000 på Flickr med CC BY-SA 2.0, https://flic.kr/p/49AGfY

I Washington Post mener rekrutteringssjefen at hvis den som underviser i journalistikk ikke har jobbet i en redaksjon på fem år, kunne det like gjerne vært en dinosaur.
Foto: Eddy Van 3000 på Flickr med CC BY-SA 2.0.

(mer…)

Rush i Ålesund – slik gjorde de det

Rush-prosjektet Først fra Steinvågen til Volsdalen i rusjtrafikken. Deltakere pluss videofotografer fra Høgskulen i Volda Foto: Staale Wattø

Rush-prosjektet: Først fra Steinvågen til Volsdalen i rusjtrafikken. Deltakere pluss videofotografer fra Høgskulen i Volda. Foto: Staale Wattø

Hvordan dekke byens rushproblemer på en moderne og digital måte? Sunnmørspostens digitalredaktør Tormod Utne forteller hvordan de gikk frem da de lagde journalistikk på ettermiddagsrushet  i Ålesund, en sak som gikk nesten helt til topps i prisutdelingen under NONA14-konferansen i juni. 

Av Tormod Utne

Etter en serie artikler i Sunnmørsposten om den håpløse trafikksituasjonen i byen, fikk redaksjonen en idé: vi tester trafikk-korka sjøl. Vi ville gi leserne en følelse av hvordan det er å ta seg fram i Ålesund i ettermiddagsrushet, og gi et uformelt svar på hvilket fremkomstmiddel som egner seg best.

Seks journalister ble satt til å kappløpe på hver sitt fremkomstmiddel (bil, buss, moped, kajakk, sykkel, jogging) gjennom byen, og vi bestemte oss raskt for at denne historien måtte fortelles i alle kanaler.

For å få til dette måtte vi ha mer enn tradisjonell tekst og bilder. Vi ville lage film, ha ett-eller-annet interaktivt på nett og mobil, animasjon og publikumsavstemning.  Dette var noen av idéene som ble kasta fram tidlig, og som vi fulgte opp.

Behind the scenes

Å filme seks personer som samtidig beveger seg i hver sin retning, er mer enn vi i redaksjonen klarer å håndtere alene. Derfor fikk vi med oss seks studenter fra Høgskolen i Volda for dokumentere og feste løpet til film. I tillegg satte vi GoPro-kameraer på kajakken og sykkelhjelmen. Klipping, redigering, dramaturgi og voice-over til filmen tok den kajakk-padlende journalisten, Bjørn,  i etterkant. Filmen ble hele 12 (underholdende) minutter lang, og i tillegg laget han en (veldig spennende) teaser som var planlagt publisert i forkant.

For å lage animasjon av løpet i etterkant trengte vi spesifikke data fra løpet. Derfor fikk alle journalistene i kappløpet utdelt en smarttelefon med app’en Run Keeper på. GPS-dataene fra app’en gav oss grunnlaget til rekonstruksjonen som ble laga i Adobe Edge Animate.

Til sammen var vi 17 personer involvert i prosjektet, og vi brukte en del tid på planlegging og etterarbeid. Selve gjennomføringen av løpet var gjort på én ettermiddag.

Vi laget óg en grafisk profil for prosjektet, noe som ble viktig for å få alle disse små bitene til å henge sammen for publikum.

 

Publikumsopplevelsen

For leserene startet prosjektet med annonser i avisa som teaset prosjektet, ett eller annet skulle foregå i gatene i byen ganske snart.  Så fulgte en videoteaser  som viste at dette «noe» handlet om et kappløp, og sammen med artikkelen fulgte en spørreundersøkelse der folk ble spurt om hvem de trodde ville vinne løpet. Rundt 2.300 svar kom inn, og diskusjonen gikk varmt på Facebook.

Vi slapp en tresiders artikkel i avisa samtidig med nettartikkelen da vinneren av løpet ble avslørt. På nett fikk publikum en innholdsrik pakke. I ett interaktivt toppelement (der vi brukte tjenesten Thinglink) kunne leserne klikke seg rundt i gatene, se korte snutter av videoene, se bilder fra løpet, se hele den 12 minutter lange filmen vi produserte, samt se rekonstruksjonen av løpet i vår interaktive animasjon.

Reaksjonene fra publikum var svært positive. Videoene  ble sett 25.000 ganger, det interaktive vinduet hadde over 18.000 visninger og 30.000 «hovers». Artiklene fikk rundt 20.000 visninger.

Prosjektet vant klassen Storytelling under Nordic Data Journalism Awards i november 2013, fikk Formidlingsprisen fra Polaris i april 2014, fikk hederlig omtale fra MBL på årskonferansen i mars, samt hederlig omtale fra NONA i klassen «Årets artikkel» i juni 2014.

Vertøy vi brukte på RUSH i Ålesund: Sony Vega, Thinglink, Adobe Photoshop, Adobe Illustrator, Adobe Edge Animate, Run Keeper.

Et radioprogram som trives best på nett

Av

Nareas Sae-Khow, vaktsjef/reporter, P3 Dokumentar
Morten Skogly, konstituert redaksjonssjef, NRK P3 Nett

- Vi snakker nesten aldri om lyttertall. Men mye om hvordan vi skal fortelle historiene best mulig på nett. Det skriver Nareas Sae-Khow og Morten Skogly om NRK P3s radiodokumentarer P3dok.

I starten av 2012 skjer det usannsynlige: NRK P3 begynner å sende 30 minutter lange radiodokumentarer hver søndag. Men disse lange og dyptpløyende radiodokumentarene bryter jo litt med det vi vanligvis forbinder med P3 – kjappe og humoristiske programledere, kombinert med ny (norsk) popmusikk.

Det å lage radiodokumentarer har vært en gammel drøm i P3-miljøet, men spørsmålet er om tiden var moden for det. Vil det komme til å funke?

(mer…)