Hvordan lære bort Twitter til journalister?
Jada, Twitter er tydeligvis blitt det store buzzwordet for journalister (og andre nett-interesserte) i 2009. Med god grunn, sier jeg – jeg er hekta forlengst.
Som jeg har nevnt tidligere, holder kollega Tord og jeg på å utvikle et nytt kurs om nettverktøy på Institutt for journalistikk. Twitter må selvsagt inn her. Men jeg har forsøkt ved et par anledninger å forklare Twitter til journalister, uten at det helt virker som om de fatter poenget. Hvordan formidle det geniale ved Twitter, folkens?
Har gjort noen kjappe nettsøk på norsk og engelsk for å se hva andre har skrevet om det samme. Mye bra å finne, kanskje noen av dere andre kan ha interesse av det også:
- Virrvarr skriver om hvordan hun bruker Twitter
- NRK Beta har brukt Twitter siden i høst, og skriver mye om hvorfor og hvordan
- Geir Arne Bore i Drammens Tidende har også reflektert litt om Twitter
- DinSide har laget både en grunnleggende guide og en mer avansert guide til Twitter
- Og selvsagt hadde Fr.Martinsen en innføring i Twitter i Journalisten sist fredag
Det finnes sikkert flere norske også, kom gjerne med tillegg til lista mi. Her er noen gode utenlandske guider også:
- ReadWriteWeb har en strålende oversikt over hva de har brukt Twitter til
- Yelvington har tydeligvis forklart journalister om Twitter før
- Hos Wired Journalists har det vært en diskusjon om journalister og Twitter siden januar i fjor
- Julio Ojedo-Zapata har skrevet bok om Twitter og har dessuten en omfattende lenkesamling. Flotte greier!
- Flott argumentasjonsrekke fra Nico Luchsinger på Online Journalism Blog
- David Pogue i New York Times om Twitter for nybegynnere
Men fortsatt trenger jeg gode argumenter og ikke minst pedagogiske utlegninger om hva twitter er og hvorfor journalister bør finnes der. Alle gode innspill tas imot med takk!
David Pogue i NYT hadde denne i forrige uke.
http://pogue.blogs.nytimes.com/2009/01/15/twittering-tips-for-beginners/
I forhold til et universitetskurs synes jeg hvorfor journalister skal bruke verktøyet (twitter), og hvordan det plasseres i forhold til de andre verktøyene i verktøykassa bør frontes.
Personlig er jeg veldig imponert hvordan Anders Brenna (digi.no) bruker sin blogg http://blogg.abrenna.com/ til å gå i dybden og invitere oss utenforstående inn i arbeidet og alle valgene som taes før publisering. Og konfliktene i ettertid.
Brenna bygger seg opp en sosial pondus (i boblen som vet) og et godt ry og rykte blant sine kritikere ved å være så åpen og tilgjengelig som han er. Se http://blogg.abrenna.com/tabloide-vinklinger/ Han bruker bloggen (og mikrobloggen) som en arena der meningsutvekslingen som ikke kan på trykk men som med fordel kan veksles.
Brenna bruker twitter aktivt, og jeg tørr banne på at mange av leserene av hans blogg kommer fra twitter (samme med digi-artikler som postes). Han svarer sikkert på omfangets størrelse om du spør. Jeg mener også at NRKbeta oppgav hvordan trafikk fra twitter, flickr, facebook,… utgjør et betydelig publikum.
Det var en eller annen sak om en journalist-student som twittret seg ut av fengsel.. http://www.techcrunch.com/2008/04/16/twitter-saves-man-from-egyptian-justice/ Kanskje av interesse?
Det er også folk som svarer mer direkte på spørsmålet ditt:
http://onlinejournalismblog.com/2008/01/18/why-journalists-should-use-twitter/
Så nå gjenstår hvordan..
Kanskje @jilltxt (Jill Walker Rettberg http://jilltxt.net/) har noen tips, hun fungerer som en slags «blogge-mamma», som lærer studentene sine å blogge på humanistisk informatikk ved UiB. Fra blogg til mikroblogg er kanskje ikke så langt?
At studentene MÅ ha kontoer, og MÅ bruke det i en periode er innlysende. Og hvis de ikke liker det, eller finner det nyttig, så er det kanskje bare et av de verktøyene som forblir ubrukt i kassa. Det er ikke avgjort at det er feil avgjørelse.
Men alt sakt til side: vet at at mikroblogging (twittring) er en god idé for journalister? Kanskje de bare kaster bort verdifull tid? Jeg tror ikke det, men det bør tenkes over. Hva sier studentene selv?
Og pokker, nå ser jeg jo at Anders Brenna står lista under NONA-styret. Men likevel et godt eksempel.
Moro å bli nevnt, og fin liste ellers. Jeg fikk brått førti flere followers etter dette innlegget, så dere har nok flere lesere enn kommentatorer, tipper jeg (c:
Tusen takk for alle innspill – utrolig gøy at NONA-bloggen allerede blir lest. Tør jeg gjette at i alle fall Eirik kan ha ramlet inn via promo-tweeten min? ;-)
Oppdaterer lista mi med alle innspill. Og enig med Eirik, Anders B er et godt eksempel for mange. Problemet er bare å kommunisere dette til journalister som ennå ikke har sett det sosiale medielyset…
Og forresten, Eirik: Jo, jeg tror Twitter har potensial til å være et veldig viktig og nyttig verktøy for journalister. Én ting er muligheten til å være først med å breake en nyhet – noe annet er sjansen til å være i konstant, direkte dialog med leserne. I tillegg er det jo det å bygge en personlig merkevare, som du nevner at Anders B er så flink til.
Selv er jeg mer lærer enn journalist i praksis akkurat nå om dagen – men jeg ser at jeg burde ha oppdaget mulighetene som ligger her da jeg jobbet som kulturreporter i lokalavis tidligere. Og en Twitter-helt er Chicago Tribunes Colonel Tribune. Her breaker avisa nyheter, de lenker til andre interessante kilder – også konkurrenter, og det er ikke så sjelden at de plukker opp tips fra lesere og followers.