Tyve bud for Regjering 2.0 – og alle organisasjoner som snuser på sosiale medier

Vi lever i et stadig mer gjennomsiktig samfunn, så vi kan kanskje bli enige først som sist at «We can’t go on together with suspicious minds»?

Du tror kanskje jeg siterer Elvis, men jeg tenker på Cluetrain Manifesto som siterte Elvis i tese 29 av 95 legendariske teser om hvordan internett forandrer verden. Cluetrain var den første boken jeg leste om nettkultur – og det er fremdeles boken jeg synes beskriver den best – så da jeg snublet over Steve Radicks «Twenty theses for Government 2.0, Cluetrain Style» omtrent samtidig som jeg leste Ingeborgs invitasjon til innspill om ny statlig kommunikasjonspolitikk tenkte jeg at dette må jeg bare blogge litt om.

Selv om Radick er litt mindre ambisiøs med sine tyve teser enn de fire Cluetrain forfatterne, som i en klar parallell til de 95 tesene Martin Luther slo opp på kirkedøren i Wittenberg i 1517 la ut sine 95 teser på nett i 1999, synes jeg han treffer veldig godt.

Tesene han stiller opp er absolutt et godt utgangspunkt for embedsverket, politikere eller andre som virkelige ønsker å forstå hvordan få mest mulig ut av sosiale medier – ikke bare betrakter det som en lettvint måte å bli oppfattet som trendy på.

Jeg skal villig innrømme at jeg ikke har fulgt nøye nok med på departementenes arbeid rundt sosiale medier, jeg satster på å plukke opp Delte Meninger når jeg er i Oslo til uka, men jeg tror paradoksalt nok at det er først nå, i 2009, at Norge får sin Cluetrain-oppvåkning.

Vi har lenge vært sinker når det gjelder sosiale medier her til lands. Riktignok har vi lenge hatt gode bloggere og en aktiv bloggesfære – og det hjalp selvsagt med Obamas profilerte bruk av sosiale medier i fjorårets USA-valgkamp – men jeg tror det er først med Twitter, og saker som WarnerFail, at landets opinionsledere begynner å skjønne at sosiale medier ikke kan overses lenger: at man er nødt til å engasjere seg i samtalen – at det er en samtale, og at det er andre regler her enn i tradisjonell markedsføring (og, ja, jeg tror Twitter synligjør at det er en samtale mye bedre enn Facebook).

Eller er det bare fordi jeg er journalist at jeg tenker sånn, at jeg tror at det er først nå, når journalister og redaktører har begynt å snakke med leserne sine på Twitter, at vi egentlig har gått ombord i the Cluetrain?

CluetrainBirdie
Illustrasjon: Hugh Macleod

For de som ikke har lest Cluetrain (anbefales) er hovedtesen lett oppsummert (i min oversettelse):

En mektig global samtale har begynt. Gjennom Internett oppdager og oppfinner folk måter å dele relevant kunnskap på med svimlende hastighet. Som et direkte resultat av dette blir markedene smartere, og smartere mye kjappere enn de fleste selskaper. Internett setter oss i stand til å snakke sammen uten mellomenn, umediert, på tvers av sosiale og geografiske avstander.

Tre av Cluetrains mange glimrende teser som fremstår som spesielt relevante i lys både av hvor lett det er å tabbe seg ut på nett (som i WarnerFail) og hvor fort nye konsepter oppstår (som Tvitre.no):

89. Vi har reell makt og vi vet det. Hvis du ikke helt ser lyset vil en annen aktør dukke opp som er mer oppmerksom, mer interessant og mer gøyal å leke med

94. For tradisjonelle bedrifter kan nettverksbaserte samtaler virke og høres forvirrende ut. Men vi organiserer oss raskere enn de gjør. Vi har bedre verktøy, flere nye ideer og ingen regler som holder oss tilbake.

95. Vi begynner å våkne opp og lenke til hverandre. Vi observerer. Men vi venter ikke…

Når vi først er inne på Cluetrain skal det også sies at det tok meg drøyt tre år fra jeg leste boka først til jeg begynte å blogge så smått senhøstes 2005. Dumt å la det gå slik tid, for forståelsen min av sosiale medier var ganske abstrakt før jeg begynte å bruke de aktivt selv. Eller for å sitere en annen delevis Cluetrain inspirert post jeg snublet over nylig: utviklingen på nett går nå så fort at det er bare å kaste seg inn i det eller bli forbigått.

Eller noe sånt, les posten selv her. For å dra en mer tabloid vinkel, kanskje vi bør konkludere med at statsansatte må begynne å leke mer i arbeidstida si?

NB: synes du det ble litt vel mye Cluetrain-misjonering her, ta for all del en titt på Gluetrain;-)

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *