Bærum Beta og Kommunikasjonspolitikk 2.0

BÆRUMbeta skal bli Bærum kommunes blogg om den nye offentlige kommunikasjonen – samtalen, intet mindre. Bloggen bekjenner seg til verdiene åpenhet, respekt og mot – sistnevnte noe den nye statlige kommunikasjonspolitikken kanskje trenger en større dose av?

NONA-møte 11. Juni: – Forslaget til ny statlig kommunikasjonspolitikk fremstår som helt uten ambisjon i forhold til mulighetene som faktisk ligger der i den nye medievirkeligheten, sa Pål Hivand da innledet om høringsutkastet og den nye bloggen BÆRUMBeta på NONA-møtet torsdag.

Hopper i det
I kontrast til et høringsforslag som har blitt kritisert for å være for generelt, lite forpliktende og ta for mange forbehold, sa Hivand at det var et moment av bare å hoppe i det og bli tvunget til å forholde seg til den nye virkeligheten med BÆRUMbeta.

– Det blir litt som når du står på torget og er nødt til å forholde deg til de henvendelsene du får – det er nødt til å bli en dialog og den dialogen er offentlig. Dessuten får du et ansikt, en identitet, og det blir nødvendigvis et mer likeverdig forhold. Det er helt klart en følelse av å hoppe i det uten sikkerhetsnett, sa Pål, som det for ordens skyld kanskje er greit å opplyse om at også var til stede på det første møtet til det som har blitt NONA 30. April i fjor.

Denne ukens NONA-møte kom i stand litt i siste liten da tematikken var så aktuell. Vi klarte ikke å få noen fra Difi til å stille på en ukes varsel, men Hivand stilte – noe jeg er glad for. Det ga i alle fall meg, som i utgangspunktet synes statlig kommunikasjonspolitikk hørtes ganske så vagt og kjedelig ut, et mye bedre grep om hvorfor dette er tema som fortjener oppmerksomhet (anmodet av PoPSiCLe, og Dag Otter i Budstikka, prøvde jeg også å referere NONA-møtet via CIL her – noe preget av at jeg også var ordstyrer og det var på slutten av en lang dag).

– Konservative statsansatte
Vi hoppet litt frem og tilbake mellom BÆRUMbeta og ny statlig kommunikasjonspolitikk denne kvelden, men jeg føler dette er på sin plass da det blir litt som å veksle mellom å fokusere på teori og praksis (vektleggingen av BÆRUMbeta som et eksempel for hvordan statlig kommunikasjonspolitikk kan se ut er forøvrig min.).

Først, hvorfor er dette med ny statlig kommunikasjonspolitikk overhodet viktig?

– Nå har jeg jobbet med offentlig kommunikasjonspolitikk i 10 år, og jeg mener at dette bør være en offentlig ikke statlig kommunikasjonspolitikk. Grunnen til at jeg engasjerer meg er at jeg ser at vi er en veldig konservativ virksomhet. Når vi blir bedt om å være kreative går vi til offentlig regelverk og sjekker om vi har grunnlag eller lov til å være der. Det er mange grunner til det, det er ikke uvilje eller nødvendigvis noe tilsiktet; mer at man er vant til å gå til regelverket. Gitt dette blir det desto viktigere at regelverket er godt og da faller høringsutkastet til ny statlig kommunikasjonspolitikk gjennom, sa Pål.

Litt uferdig og lite nytt

Han hadde to store innvendinger mot høringsutkastet til statlig kommunikasjonspolitikk: 1) den forrige var ikke så veldig dårlig 2) når det først kommer så sier den lite nytt.

Anders Brenna mente det var et veldig beta preg over høringsutkastet. – Man har kanskje forstått to av tre ting:
1) verden har endret seg 2) vi må omstille oss til en ny virkelighet 3) men de har ikke helt forstått hvordan ennå. Med andre ord: godt utkast, klapp på skulderen, gå tilbake og gjør det skikkelig. Konkretiser er stikkordet, men også erkjenn at her er man nødt til å ta en ny runde.

Ingeborg Volan sa at hun har lest høringsutkastet ganske inngående og det hun opplevde som mest frustrerende med det var at det er så langt fra det de i direktoratet selv sier de ønsker å få til med det.

Enveiskommunikasjon
– Jeg lurer på om det er noe med sjangeren for statlige styringsdokumenter. Jeg er frustrert over misforholdet mellom de som vi har valgt til å styre på våre vegne og i hvor liten grad de tar hensyn til hva vi som har valgt dem tenker og tror. Det er heller ikke vist til e-borgerrapporten og det som allerede er utarbeidet på hvordan man kan delta som aktiv borger. Det kunne stått mye mer om hvordan staten verdsetter innspill fra innbyggerne, sånn som høringsutkastet fremstår nå er det veldig mye et dokument om enveiskommunikasjon, sa hun.

– Nå er det på en måte staten som har blitt hovedfigur i sin egen kommunikasjonspolitikk, ikke innbyggerne de tjener, supplerte Pål.

– Bruk innbyggerne som en ressurs
Pål trakk fram at når man ser hva folk får til med sosiale medier på sin egen fritid, og hvor bra dette ofte er, så tenkte han at det er jo ikke noe i veien for at en del av det kommunen kommuniserer kunne vært produsert av innbyggerne selv.

– I 2007 oppfordret Bærum kommune til en Wikipedia- stafett hvor innbyggerne la inn nye innlegg i Wikipedia får å få bredden i alt som skjer i Bærum med trikk og hoppbane og turområder osv. Det gjorde at vi som kommune fikk en helt annen profil på Google og Wikipedia. Sist gang jeg sjekket var det over 500 innlegg om Bærum på Wikipedia – det er jo noe vi i forvaltningen aldri ville ha kapasitet til å gjøre selv – og folk kan jo virkelig masse om disse tingene

Da BÆRUMbeta gikk live skrev Pål at bloggen skal være «informasjonavdelingens åpne arena for læring og utvikling i forbindelse med utviklingen av en ny kommunikasjonsstrategi. Samtidig håper vi den skal være en kime til utvikling, høyttenkning og eksperimentering med en ny forvaltning, som er mer lydhør, åpen og samarbeidende enn tidligere.”

Nå skal det vel sies at jeg for min del har et ganske distansert forhold til staten, men jeg synes det er veldig nyttig å følge Larvik kommune på Twitter for praktisk informasjon som jeg, som gjerne har hodet mitt oppe i (nett)skyene, ofte går glipp av – deriblant biblioteksåpningstider, preparering av lokale skiløyper, 17-mai arrangementer og sånn;-)

One Response til “Bærum Beta og Kommunikasjonspolitikk 2.0”
  1. Jure Røsjordet juni 15, 2009

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *