Ikke noe å juble for!

Dagbladet.no feirer 15 år

Dagbladet.no feiret seg selv 8. mars.

I disse dager feirer vi norske nettavisers 15-årsjublileum. Det er ingen ting å rope hurra for.

Det er rett og slett skuffende at det fortsatt lages aviser på nett. 15 år etter fødselen er norske nettaviser fortsatt altfor like papiropphavet i uttrykket.

Jeg har i flere sammenhenger framhevet Nettavisens betydning for at norske aviser satset tidligere og tyngre på nett enn aviser ellers i verden. Dette førte til at vi fikk en ekstremt tøff konkurranse om nyheter på nett i Norge. Og det førte til at fokuset på å utvikle de unike egenskapene ved den nye kanalen ble tonet kraftig ned til fordel for sekundstrid om aller siste utvikling i nær sagt hvilken som helst nyhetssak.  Sist skjedd ble nyhetskriterium nummer én på nett hos oss.

Nettavisens inntreden har gitt oss store og sterke nettaviser som har en så sterk posisjon i markedet at Norge er unntaket fra regelen i internasjonal sammenheng. Samtidig har Nettavisens bidrag ført til at vi i svært liten grad har klart å gjennomføre overgangen fra avis på nett til nettmedier. Mediehistoriske analogier som Filmavisen og radionyheter lest på tv sitter langt framme på tunga.

Rundt tusenårsskiftet ble de store nettavisene skilt ut i egne selskaper, blant annet for å rendyrke nett- og gründerkultur. Men effekten av slike strukturelle grep på dot com-boblens toppunkt ble mer målbar på eiernes børskurser enn på utviklingen av journalistiske fortellerteknikker.

Journalistenes vegring for å ta i bruk den nye verktøykassa har nær sammenheng med hvordan de selv forstår journalistrollen, og hva som gir status i miljøet. De yngste journalistene kan gjerne være mer konservative enn de erfarne, fordi de har et så stort ønske om å drive med ”ordentlig” journalistikk. Samtidig er effektivitetstenking den fremste egenskapen ved ledere som gjør karriere i aviser. Dette har nå gitt seg utslag i en bølge av integrasjon mellom nett- og papirredaksjoner. Vi får neppe mer utvikling av nettets unike egenskaper av slike grep.

I doktoravhandlingen min forklarer jeg hvordan mediebedriftenes strategier og journalistenes ambisjoner sammen sørger for at det i så liten grad skjer endringer.

Før jeg ødelegger festen helt for mine venner i Dagbladet, må jeg skynde meg å si at de tross alt har vært ganske flinke til å ta nettet på alvor – etter norske forhold. For øvrig står det heller ikke så veldig mye bedre til andre steder i verden, selv om noen amerikanere har lært seg å programmere i Flash. Men siden vi er annerledeslandet med sterke aviser både på nett og papir, må det fortsatt være lov å håpe at museskritt kan bli til noe mer.

Gi oss gjerne journalistiske produkter som begynner på nett og ikke slutter på avis. Og ikke la annonsørene være alene om å bruke alle nettets nye muligheter!

PS! Jeg er selvsagt medskylding, som tidligere nettsjef i både VG (95-96) og Dagbladet (97-01).

6 Responses til “Ikke noe å juble for!”
  1. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn mars 9, 2010
  2. Astrid Meland mars 9, 2010
  3. Ilmi Willbergh mars 9, 2010
  4. Arne H. Krumsvik mars 9, 2010
  5. Erland Flaten mars 9, 2010
  6. Ilmi Willbergh mars 12, 2010

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *