Hvor godt integrerte er journalister på internett?

Tenk deg at en haug med fremmede ankommer et nytt land og med en gang begynner å belære innbyggerne om hvordan de bør oppføre seg.

De nyankomne har kanskje tatt turen fordi de har blitt fortalt at det skjer mye nytt og spennende der, eller fordi de også har lyst til å være nye og spennende. Men når de ankommer blir mange skuffet fordi de første menneskene de treffer har lite fornuftig å si utover plattheter om været eller hva de driver med. De gir rett og slett inntrykk av å være seg selv nok.

Videre ligner lovene i dette landet slett ikke på det de er vant til. De virker anarkiske: folk velges ikke etter vanlige konstitusjonelle prosedyrer, de venter ikke på tur, lov eller plass i avisspaltene for å si det de vil si om hvordan landet bør styres. Det er rett og slett så merkverdig at de nyankomne føler seg forpliktet til å fortelle innbyggerne at de lever på en illusjon, at de er forvirrede narsissister som ikke skjønner seg på hvor viktig det er med lover og regler i tråd med hva de nyankomne kjenner fra før for å skape sant demokrati.

Dessuten blir folk fornærmet for de merkeligste ting: som når de nyankomne tar seg inn i husene til de fastboende, enten de er låst eller ikke, og forsyner seg med bilder de kan ta med hjem for å vise de der hjemme hvordan folk lever her. Er det noe å bli fornærmet for, liksom?

OK, den metaforen er kanskje litt søkt, men jeg tror den har mye for seg også. Forhåpentligvis er det få som mener at mediefolk bør være som conquistadorer og underlegge seg den nye verden på nett bare for å gjøre den mest lik den verden vi kjenner fra før. Men hvor langt skal vi gå i å respektere lokale regler og skikker, selv når disse fremstår for oss som lite rasjonelle?

Selv har jeg bodd på i bloggeland siden 2005, og fulgt nysgjerrig med på det sosiale nettet siden en venn i 2002 fortalte meg om disse webloggene som kom til å snu opp ned på verden, men jeg er også journalist. Det vil si at jeg ofte forstår hvorfor journalister gjør som de gjør. Eksempelvis synes jeg det er helt åpenbart at Twitter er et offentlig sted, selv om jeg prøver å skille på de som bør være inneforstått med at det er det (som offentlige personer) og de som primært er der som privatpersoner.

Uansett, etter utallige debatter med redaktører og journalister som snakker om hva som er lov og ikke lov på nett, er jeg veldig glad for å kunne introdusere Virrvarr, aka Ida Jackson, en av Norges fremste bloggere, som den siste innlederen på NONAs årskonferanse onsdag.

Til høsten kommer hun med en bok om sosiale medier på Aschehoug, men da hun utga sexhåndboka «Jenter som kommer» sammen med Maren Kristiane Solli, fikk de så mye medieoppmerksomhet at det var bare å venne seg til å være offentlige personer med alt det medfører. Offentlig personer med blogger og Facebook-kontoer intet mindre.

I den forbindelse ble Virrvarr også kjent som bloggeren som anmeldte journalistene som intervjuet henne på bloggen sin. På onsdag skal hun gi oss et aldri så lite innsyn i hvordan journalister fremstår for ikke-journalister på nett, et innblikk som forhåpentligvis vil engasjere og mane til ettertanke – vi har selvsagt også satt av godt med tid til spørsmål og debatt.

Les også

No Responses til “Hvor godt integrerte er journalister på internett?”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *