Drap på Facebook (referat fra NONA-møte 28/9-10)

Hvordan bruker og forholder krimjournalister seg til sosiale medier?

- Jeg husker da Facebook kom, da hadde nesten alle åpen profil. Det varte til VGs oppslag om de rikes nettverk [2007]. Etter det lukket veldig mange Facebook-profilene sine, fortalte VGs mangeårige krimjournalist Rolf Widerøe.

For gårsdagens NONA-møte inviterte vi Widerøe, og DB.nos Harald Klungtveit til å fortelle litt om hvordan nye medier inngår i arbeidet deres.

Hvor mye kan krimjournalister bruk av informasjon fra sosiale medier, og hva er de største praktiske og etiske utfordringene med å bruke materiale herfra?

Forskjellig regler, mye magefølelse

Møtet avdekket at VG og Dagbladet har litt forskjellig praksis på dette, og på bakgrunn av det de to fortalte er det også grunn til å tro at nett og papir jobber litt annerledes her.

- Vi opplever ofte at vi blir slått av Dagbladet fordi vi har veldig klare regler om ikke å bruke bilder [f. eks fra Facebook] uten forhåndsgodkjennelse fra de som har opphavsretten til fotoet, fortalte Widerøe.

Klungtveit sa at Dagbladet ikke har krystallklare retningslinjer for sosiale medier fordi vurderingene er dømt til å bli forskjellige fra sak til sak. Han refererte blant annet til drapet på norske Pernille Thronsen i Budapest i slutten av august i år.

Her valgte Dagbladet å ikke sitere avskjedsmeldingen gjerningsmannen Zao Fei la ut på Facebook ordrett til å begynne med.

- Vi gjorde en magefølelsevurdering som blant annet gikk på at han var psykisk ustabil. Men det kan hende at vi ville vurdert det annerledes i en annen sammenheng, sa han.

Vanskelige vurderinger

Klungtveit påpekte at det er vanskelig å vite hvem man kan kontakte f. eks på Facebook i slike saker, men at dette på ingen måte er spesielt for sosiale medier – det opplever man ofte som krimjournalist.

- Vi pleier ofte å vente med å ta kontakt til en av de som kjenner til situasjonen sier noe om det på Facebook eller i andre nettfora, sa han, og viste til et eksempel fra Budapest hvor vedkommende som ble kontaktet ikke hadde skjønt hvem som var drept.

Samtidig er sosiale medier veldig verdifulle for å komme i kontakt med øyenvitner. Ved massakren på den amerikanske utdanningsinstitusjonen Virginia Tech i 2007 fikk Klungtveit nesten umiddelbar kontakt med øyenvitner via Facebook og blogger.

Twitter viktigere enn Facebook

- I dag ville Twitter vært en viktigere kilde her enn Facebook, men midt oppe i dramaet som utfoldet seg på Virginia Tech, et par minutter etter at nyheten brøt, var jeg i kontakt med øyenvitner via sosiale medier, fortalt han.

Klungtevit påpekte at Twitter kanskje er det nettstedet Dagbladet bruker hyppigst nå for nettnyheter, spesielt fra USA og England. Kilder dukker opp på Twitter lenge før de store nyhetsorganisasjonene har rukket å få maskinene sine i drift. Men dette skaper en vanskelig verifiseringsjobb siden også ubegrunnede rykter sprer seg fort her.

- Jeg bruker bare Tweetdeck og systematisering i Twitter-grupper. Jeg kunne sikkert brukt mer tid på systematisering. Hos oss sitter alle på nett med Tweetdeck eller lignende løsninger og dette har mer eller mindre erstattet RSS, svarte han på spørsmål fra salen om hvilke verktøy han brukte for å følge med.

Kartla nettverk via Facebook

Twitter er nyttigst til flyktig nyhetsjournalistikk, men sosiale medier er også nyttig til andre typer saker:

- Enkelte kriminelle er veldig aktive på sosiale medier. Jeg hadde et prosjekt i forhold til Young Guns hvor jeg oppdaget at det var mulig å kartlegge nettverk, vennskapsbånd, reiseruter, pengeforbruk og tilsvarende ved hjelp av Facebook, sa Klungtveit.

Han understreket at Facebook ikke nødvendigvis er så skjermet som mange tror. Man kan ofte komme inn på selv en lukket profil hvis vedkommende f. eks har en åpen venneliste. Det gjelder å nøste, men kriminelle har også blitt mer oppmerksomme på dette nå.

Kildevern alfa og omega
Widerø på sin side fortalte at han brukte et pseudonym for sin Facebook-profil.

- Jeg har ingen venner på Facebook og bruker nettstedet kun til å kartlegge tunge kriminelle, sa han, og fortalte at han hadde kriminelle kilder med falske profiler som også hadde tilbudt ham adgang til sine kontoer.

Det tilbudet sa Widerø at han ikke hadde benyttet seg av fordi det strider med VGs retningslinjer.

Det ble påpekt at det å blåse kilder er et annet faremoment med å bruke sosiale medier. Det er lett å legge igjen spor som gjør at alt kan nøstes opp.

- Kildevern handler jo om å beskytte kildene siden kildene sjelden tenker på akkurat det selv, sa Widerøe og fikk støtte fra André Verløy fra Institutt for Journalistikk (IJ) i salen.

Verløy påpekte at det er viktig at journalister husker kildevern er til for å beskytte kildene, ikke journalisten.

Ikke glem de tradisjonelle kildene

Widerøe sa videre at det også er viktig å huske at man fortsatt har andre, mer tradisjonelle nettverk og registre hvor man kan finne nyttig informasjon.

- Faiza Ashraf-saken, er et godt eksempel på det fordi en av de siktede nesten ikke var tilstede på nett, og ingen fant ikke noe på ham før noen gikk til de tradisjonelle kildene, påpekte Klungtveit.

På spørsmål fra salen svarte han at folk ofte har lavere terskel for å si ting til en journalist på Facebook enn på e-post.

- Det er lettere å oppnå kontakt med mange, særlig unge, på Facebook. Enkelte kilder er også lettere å få tak i på Facebook enn på telefonen til tider, sa han.

Forskjell på norsk og utenlandsk presse

Astrid Meland påpekte fra salen at det er grunn til å tro at det er forskjell på norske og utenlandske mediers bruk av sosiale medier.

Et eksempel som ble trukket fram var Martine-saken, hvor norske medier stort sett benyttet konfirmasjonsbilder av den norske studenten som ble drept i London, mens britiske medier bare brukte festbilder hentet fra Facebook.

Det skapte to vidt forskjellige bilder av Martine avhengig av om man leste norske eller utenlandske medier.

Del gjerne dine betraktninger og erfaringer i kommentarfeltet

No Responses til “Drap på Facebook (referat fra NONA-møte 28/9-10)”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *