Kildevern med DLD? Gå analogt

- Innfører vi Datalagringsdirektivet (DLD) bør sensitive samtaler utføres utendørs så langt unna avlyttingsmuligheter som mulig. Et virkelig hot tips er å sende et brev.

Ordene tilhører Redaktørforeningen (NOREDs) Arne Jensen, som var en av to innledere på NONAs debattmøte om kildevern og DLD nylig.

Den andre, NRK- advokat Jon Wessel-Aas, påpekte at norske myndigheter allerede har de hjemlene de trenger for omfattende overvåkning og viste til at Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i 2005 fikk den fullmakten de hadde jobbet ulovelig uten fra 50- til 80-tallet.

- Vi har ingen garantier mot at samtaler mellom kilder og journalister ikke overvåkes under hjemmel av dagens lovgivning, sa han.

Med bakgrunn i det spurte medieforsker og NONAs forretningsrådgiver, Arne Krumsvik, om ikke journalister burde ta forhåndsregler av typen Jensen foreskrev allerede.

- Vi er ikke flinke nok til å ivareta kildevernet som det er. Jeg tror mange norske redaksjoner må ha en gjennomgang av rutinene sine her. Det  blir spesielt viktig hvis DLD blir en realitet. Det er kanskje lett å være varsom for de proffe kildene og de proffe varslerne. Men det er ikke lett for alle de andre, og det blir en utfordring å finne måter vi kan beskytte kilder og varslere godt nok, sa Jensen.

Han viste til at Sveriges Radio nylig har lansert en kryptert varslings- og opplastningstjeneste hvor kilder og varslere kan kontakte dem trygt – det vil si kontakten dem og samtidig beskytte sin identitet.

- Nylig kom dommen i Siemenssaken hvor varsleren har gjennomgått et personlig helvete får å klare å stå i oppreist i den saken. Jeg nekter å tro at DLD, med lagring av data i opptil 12 måneder, ikke vil ha en chilling effekt på varsling. I tilegg er DLD sannsynligvis strid med Den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen (EMKs) paragraf 10, sa han.

Jensen viste til at vi dessuten har sett at myndighetene i land hvor de har vedtatt DLD, spesielt i varslingssaker, er ivrige på å gi tilgang til telefon- og trafikkdata.

- Erfaringene fra Europa er ikke oppløftende. I Polen er det avdekket omfattende utlevering av journalisters kommunikasjonsopplysnninger. I 2009 alene ga polske myndigheter innsyn i data i hele 1 million ganger. I Tyskland har det største teleselskapet utlevert trafikkdata hele 17 millioner ganger, påpekte han.

Denne uken har som kjent også Tsjekkiske myndigheter opphevet DLD av hensyn til personvernet.

- Norge har et av de mer edruelige statsapparatene når det gjelder å misbruke slike innsynsrettigheter, men vi vet jo at nåværende innsynsrettigheter har blitt misbrukt -  noe blant annet VG har avslørt senest i 2008.Vi vet også at det av og til foregår utveksling av sensitiv informasjon med andre land som en del av realpolitikken, og av og til også med regjeringer vi helst ikke vil assosiere oss med . Det kan utgjøre en fare blant annet for dissidenter som lever i eksil her i Norge i dag, sa Wessel-Aas.

- DLD er lett å bagatellisere, men hvis vi først har akseptert prisippet om forhåndsinnhenting/larging av data er det ingen norsk politiker som har ryggrad til å nekte en konkret forespørsel om tilgang til slik data. Hvor reelt blir kildevernet i en slik verden?, spurte han.

Tidligere i uken ba Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening om at det ble satt ned et regjeringsutvalg som kan sikre kildevernet bedre.

No Responses til “Kildevern med DLD? Gå analogt”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *