NONA-prisene 2011

Her er vinnerne og juryens begrunnelser fra utdeling av NONA-prisene på NONA11. Vi fikk inn utrolig mange gode nominasjoner, så vi valgte også å gi hederlige omtale til et par saker utover de tidligere utlyste prisene.

Juryen har bestått av det avtroppende NONA-styre.

Årets netthode: Jon Reidar Hammerfjeld, Dagbladet.no

Juryen sier:

- Prisen for Årets Netthode skal gå til en person som har jobbet over tid for å styrke og utforske nettmediets fortrinn. Det er første gangen denne prisen deles ut og det var soleklar enighet i juryen om årets vinner.

Årets vinner har vært ledende i utviklingen av nettaviser i Norge i 13 år. Hans arbeid med flere komplette redesign i to av landets største nettaviser har drevet mediet fremover og skapt nye trender i bransjen både nasjonalt og internasjonalt.

Jon Reidar Hammerfjeld i dagbladet.no er Årets Netthode 2011

I en godt begrunnet nominasjon send inn av hans kolleger, står det blant annet: «Har vært primus motor for alle suksesser på Dagbladet.no.»

Han sørget for at Dagbladet.no var ført i Norge med Flash video når alle sa det var umulig og før YouTube fantes. Han tidoblet videotrafikken ved å være den første som la bred video som oppslagsbilde i artikkelen, og toppet det senere med å kjøre videoen rett i forsiden.

Han revolusjonerte avislayout på nett med bruk av tabloide virkemidler. Større bilder, færre spalter, mer fokus og litt kaos. Omsetningen på Dagbladet.no sin forside gikk kraftig opp etter hans siste grep.

Alle nettaviser med respekt for seg selv har kopiert dette.

Når han i tillegg har vært en uslitelig forkjemper for åpenhet, ydmykhet og interaktivitet i journalisten, er listen komplett.

Juryen er utrolig stolte av å dele ut prisen til nettets beste ambassadør.

Dagbladet.no. Har styrt utviklingen av

Årets nettsak: Bergens Tidende: Døden på veiene

Erlend Langeland Haugen, Øyvind Lefdal Eidsvik, Sonja Ystaas, Lasse Lambrecht, Tove Knutsen, Håvard Fersta

Juryen sier:

- Dette prosjektet utnytter nettets muligheter godt både i forhold til forskjellige presentasjonsformer og når det gjelder å dra med leserne, og det er vesentlig i at det setter en svært viktig sak på agendaen og gjør det på en så overbevisende måte at det fordrer til handling. Det er også den saken som har fått flest godt begrunnede nominasjoner.

Prosjektet ble sjøsatt med en interaktiv grafikk som viser samtlige unge døde på vestlandsveiene fra 2000-2010.

Fra nominasjonene:

Fra august 2010 til februar 2011 kjørte BT en serie om trafikkulykker, konsekvensene av disse og hva som kan gjøres. Serien var todelt, første del handlet om ungdomsulykker, andre del om veistandard. Intervjuer med ofre og pårørende, fagfolk, organisasjoner, politikere etc. rundt problematikken.

En viktig del av serien var kartleggingen av alle alvorlige ulykker i Norge siden 2000, over 11.000 til sammen. De er presentert i et kart, med detaljert info om hver enkelt ulykke (tidspunkt, føre- og værforhold, fartsgrense, ulykkestype, alder og kjønn på involverte etc.), og filtreringsfunksjoner for alle disse detaljene. Kartet kan embeddes/deles og fritt brukes av andre nettsteder, og er unikt i norsk sammenheng.

Kartleggingen ga også en rekke funn i statistikken som endte i nyhetssaker, som at ungdomsulykkene øker, at ungdom dør oftere i rusulykker, at guttene krasjer mens de sitter bak rattet mens jenter dør som guttenes passasjerer etc.

En generelt grundig artikkelserie på nett om et stort samfunnsproblem, men det er arbeidet med å få hente inn, bearbeide og presentere det unike ulykkeskartet – og deretter dele det fritt, i internetts ånd – som virkelig løfter prosjektet.

Døden på veiene-serien på bt.no er eit imponerande stykke datastøtta journalistikk, som kombinerer statistikk og sterke historier (video). Brukarene er i høgste grad involvert, bl.a. ved at dei sjølv plotter inn farlege kryss etc på bt.nos trafikkart.

Hederlig omtale:

VG Nett, Haikesentralen:

Juryen sier:

- Det er sjelden redaksjonell utvikling bokstavlig talt redder dagen din, men Haikesentralen gjorde nettopp det da vår foredragsholder Colin Meek ble sittende askefast etter å ha holdt foredrag for NONA. Vi fikk umiddelbart fylt opp en bil tur/retur ved hjelp av haikesentralen, så dette er en redaksjonell tjeneste vi selv har testet og fått full pott med – og vi var langt fra de eneste.

«Det som svikter oss når alt kommer til alt er maktstrukturene som ikke er bygd for å kunne tenke stort og kjapt på en gang. De [reiseselskaper og regjeringer] burde tøye alle regler for å få fly og mennesker til dit flyene kan fly fra og dermed få folk hjem. De er nødt til å tenke på og snakke om konsekvensene for den europeiske og den globale økonomien», skriver den amerikanske mediebloggeren Jeff Jarvis i kjølvannet av askekrisen.

I den situasjonen gikk VG Nett inn og fylte et tomrom, med Haikesentralen spilte de en uvurderlig rolle med å koble folk sammen – og tjenesten ble vitterlig kopiert av reiselivsindustrien, som lanserte Reishjem.no, flere dager senere.

Sosiale medier kan binde oss nærmere sammen med venner og bekjente i fjern og nær, men de færreste blant oss har et så stort nettverk som det VG.no, med sine flere millioner lesere – det gjorde at de spilte en rolle ingen andre klarte å ta under krisen, og de snudde seg rundt og gjorde det raskt.

Jonas Alsaker Vikan / Adresseavisen

Juryen sier:

- Ikke så avansert grafisk, men blir nyhetsledende og har trøkk

Bakgrunn: Høsten 2010 publiserte adressa.no en serie artikler som beskriver konsekvensen av volden i sentrum av byen, hvem som begår voldsforbrytelsene, hvorfor de gjør det og hva konsekvensene blir. Serien ble døpt Volden i Midtbyen.

Ola Karlsen, ABC Nyheter for Quick-sakenen.

Juryen sier:

- En bunnsolid rigg som en gang for alle tar livet at myten om at nettmediene bare driver med klipp-og-lim. Journalisten har gjort et svært grundig kildearbeid. Han har gjort flere intervjuer med både Bergwall (tidl. Quick), påtalemyndigheten i Sverige og Norge, pårørende, leger og andre. Han har brukt Twitter som kilde, og laget videoreportasjer. Vi kunne ikke finne et eneste sted der det er sitert særlig omfattende fra andre medier.

Anders Brenna – Gravemaskinen: Kulturdepartementet somler med journalføringen

Juryen sier:

- Enkelt gjennomført med liten tidsbruk. Dokumentert en vesentlig svakhet i den offentlige forvaltningen.

Bakgrunn: ”Kulturdepartementet somler med journalføringen» er den første gravejournalistiske saken som ble gjort med det nyutviklede redaksjonelle IT-systemet Gravemaskinen, og den første gravesaken fra en norsk blogg som ble meldt inn som bidrag til SKUP.

 

No Responses til “NONA-prisene 2011”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *