22/7: Terror, Twitter og journalistikk

Aldri før har så mange nordmenn fått nyheten om en nasjonal tragedie via Twitter og Facebook, fra folk som selv var berørt av dramaet, som da terroren rammet Norge 22/7.

Hva gjorde det med mediedekningen?

Torsdag inviterte NONA til debatt om hvordan sosiale medier påvirket journalistikken om terroren 22/7, det første brede møtet om den digitale dekningen av terrordøgnet som endret Norge.

Ekstrem situasjon

Debatten føyer seg inn i rekken av diskusjoner i en stor og lang debatt om journalistikk og informasjonsflyt i en ny medievirkelighet, hvor nettopp kriser som 22/7 avdekker hvor gjennomgripende endringene er.

Torsdagens debattmøte illustrerte for alvor i hvilken grad sosiale medier  for mange har blitt en del av samfunnets infrastruktur.

- Jeg føler fortsatt at vi er i en veldig ekstrem situasjon. Jeg har ikke et bearbeidet forhold til det som skjedde, så dette blir rett fra levra, sa Bjørn Tore Ødegården, leder av Buskerud Arbeiderparti (AP).

Nyhetsformidler og krisehåndteringskanal

Han opplevde en foreldres verste mareritt da datteren Marte Gustavsen Ødegården ble skutt, og hardt skadet, på Utøya.

På NONA-møtet fortalte han om hvor mye av informasjonsflyten, både i forhold til å få vite om terrorangrepene og å forholde seg til medier og andre i etterkant, har vært knyttet opp mot sosiale medier.

- Da bomben gikk av i regjeringskvartalet fikk jeg vite det via Twitter, sa han.

Han fortalte at han umiddelbart tenkte på datteren sin fordi de skulle ha et arrangement på lørdagen ute på Utøya.

- Jeg tenkte at dette kom til å bli dramatisk, ringte dattera mi og vi hadde en samtale om at de som var på Utøya skulle samles i hovedhuset for å få informasjon om det som hadde skjedd. Senere fikk jeg en telefon fra foreldre som hadde hørt at det var skyting på Utøya. Jeg hadde sett på Twitter at Torgeir Michaelsen skulle være der ute sammen med Gro og ringte ham, men han visste ikke noe, sa han.

Deretter hev han seg i bilen og kjørte mot Utvika. Mens han kjørt så fort han kunne begynte det å poppe inn meldinger på Facebook. Det var masse AP-folk som spurte om de skulle stille opp, om det var noen som trengte et sted å overnatte osv.

AP brukte også Facebook aktivt for å spre informasjon rundt hendelsesforløpet.

Mediehenvendelser av varierende kvalitet

- Jeg fikk en telefon fra en dame jeg kjente fra gammelt av. Vi hadde tatt opp kontakten igjen på Facebook og hun jobbet på mottaket på Buskerud sykehus og ringte for å si at dattera mi var skutt. Midt oppe i dette var det selvsagt et renn av henvendelser fra medier. I en sånn periode, med sommerferie og sommervikarer, var de henvendelsen som kom fra mediene av varierende kvalitet, fortalte han.

Utover kvelden ble det nesten umulig å håndtere medietrykket. Selv med flere telefoner og noen telefonnummer som i teorien skulle være hemmelige var det ikke mulig .

Derfor tok han valget om å bruke sosiale medier til å formidle informasjon rundt det som skjedde – også overfor familie og venner.

Omsorgsbølge

- I ettertid ser jeg at det var lurt å gjøre det fordi det skapte et handlingsrom, sa Ødegården, som trakk frem det han kalt den store omsorgsbølgen som noe av det mest positive med bruken av sosiale medier i etterkant av terrordøgnet.

- Den store omsorgsbølgen er noe som har hjulpet oss og Marte veldig mye, mye mer enn folk kanskje tror.  Det har vær helt fantastisk, og det meste av det har kommet via sosiale medier. Det er jo stort at det å ha vært litt synlig i sosiale medier, som Marte har vært, har fått så store konsekvenser – som blant annet støtteerklæringer fra Manchester United, sa han

Men hva med de tradisjonelle mediene oppe i alt dette?

Rune Ottosen, professor i journalistikk ved Høyskolen i Oslo (HIO), innledet med å oppsummere noen av medienes utfordringer rundt 22/7.

- VG ble rammet, Dagsavisen fikk vinduene blåst ut, journalister hadde familie og venner blant ofre og pårørende. Journalister og medier hadde også en spesiell plass som hatobjekter i manifestet til Breivik, og den årlige gravekonferansen Skup var et av hans uttalte mål, sa han.

Propagandafellen

Dessuten, en av de største utfordringene for mediene var og er at de ble utpekt som propagandakanaler i manifestet:

Hvordan skulle og skal journalister utføre sin rolle uten å gå i propagandafella?

- Sosiale medier ble en viktig lyttepost for oss i forhold til hvordan vår journalistikk ble mottatt. Vi brukte Breiviks egne bilder helt i begynnelsen, men innspill fra sosiale medier gjorde at vi begynte å diskutere bildebruken. Vi brukte spesielt Twitter mye som lyttepost, men lyttet til diskusjonene aktivt uten nødvendigvis å delta selv. Vi vedtok raskt at Breiviks bilder kun skal brukes der de var journalistisk relevante, sa VG Nett-sjef Espen Egil Hansen.

Problematisk bildebruk

Elisabeth Eide fra journalistikkutdanning ved HIO  fortalte at hun hadde sett to studier av finske skolemassakre, som har paralleller til Breiviks mediestrategi. I Jokela-massakeren hadde gjerningsmannen,  Pekka-Eric Auvinen, lagt ut materiale på sosiale medier, så i tilfellet Jokela sirkulerte dette materialet på nett mens gjerningsmannen fortsatt skjøt.

Hun spurte panelet, som besto av Hansen, Ødegården og Nina Nordbø fra NRK, om hvordan bruken av bilder av Breivik, fra manifestet hans og fra Utøya, og drøftingen av manifestet, hadde vært for pårørende og medier.

- Jeg  er ikke helt moden for å konkludere rundt dette ennå, men det er klart at bilder av hans positurer på Utøya påvirker. Det går inn på en, svarte  Ødegården.

Hansen påpekte at sakens dimensjoner alene gjorde at mediene var nødt til å dekke dette.

Motstridende interesser

- Det var et anslag mot vårt demokrati, han bombet vår regjering ut av lokalene deres og han angrep ungdom av den ene grunnen å stoppe rekrutteringen til AP. Det kan ikke ties i hjel. Skal vi komme videre så skal det diskuteres og belyses om igjen og om igjen. Det er den ene siden:  Vårt klare journalistiske oppdrag. På den andre siden er det hensynet till de pårørende som ikke er en enhetlig gruppe. Vi ser to ytterpunkter hvor en gruppe ikke ønsker informasjon overhodet, og en gruppe ønsker all informasjon tilgjengengelig. Dilemmaet vårt ligger i det skjæringspunktet, sa han.

- Men det er jo enkelte av disse bildene dere brukte som er veldig sterke som dere kanskje hadde klart dere uten. Dere behøvde vel ikke publisere skytegrepbildet for å dokumentere at dette har skjedd? Hvor mange penger har dere tjent på dette bildet?, spurte Ødegården.

- Jeg vet ikke hvor mye det bildet er solgt for, det er brukt av medier over hele veden, av New York Times, av Guardian og i Norge har redaksjoner som NRK, VG og TV2 brukt disse bildene, svarte Hansen.

Hege Øygaren, redaksjonssjef i NRK.no, påpekte at det å dokumentere en slik massakre er vanskelig i forhold til at mediene ikke har vært på Utøya, ikke vært i Regjeringsbygget og tatt bilder.

- Ikke det at vi hadde trengt å publisere slike bilder nå, men jeg tror ettertiden vil etterspørre dette, sa hun.

Ville ikke være sosiale mediers budbringer

Selv var Hansen i en båt i Kragerø, på vei inn til land, da bomben  gikk av i regjeringskvartalet.

- Jeg ringte redaksjonslederen og fikk beskjed om at de ikke visste om noen som var skadet. Min partner har jobbet i Justisdepartementet i 21 år og fikk beskjed om at kontorene han jobbet i var borte. Jeg kjørte inn mot Oslo, og det føltes som den langsomste kjøreturen noensinne fordi jeg var bestemt på at det som var skjedd ikke skulle gjøre oss til lovbrytere. Andre, som Fabian Stang, kjørte forbi meg, forklarte han.

De som satt i VG-bygget da det smalt i regjeringsbygget like ved reagerte veldig forskjellig da det skjedde. Noen var i sjokk, noen følte seg lite berørte.

- Frontsjef Francis Lundh satt faktisk utenfor VG-bygget, i kaoset av glasskår utenfor VG-resepsjonen, og oppdaterte VG Nett den første gangen om det som var skjedd.  Han hadde vært forutseende nok til å ta med seg PCen ut da brannalarmen gikk, fortalte Hansen.

På det stadiet kom det masse informasjon og masse rykter fra sosiale medier.

- Vi hadde veldig sterk overbevisning om at vi ikke bare skulle bli budbringere for sosiale medier, men skulle sjekke ut alle rykter grundig. Sosial medier har en forsterker-effekt. All informasjon som er oppsiktsvekkende blir re-twitret, sa han.

- Sosiale medier er suggesjonsmedier

For han var det to ting som føltes nytt i forhold til tidligere kriser som Tsunamien i 2004:

Det har blitt mange flere i mediene, og så er det sosiale mediers stadig større rolle.  Det har ikke blitt lettere å verifisere alle ryktene som flyter rundt.

- Jeg har to refleksjoner rundt sosiale medier og det som er nytt, eller som vi ser klarere etter 22/7:

1) Disse mediene er ikke bare sosiale, de er også suggesjonsmedier. Følelser blir lettere forsterket enn fakta og nyanser.

2) Sosiale medier forsterker nisjifiseringen.  Hamsunforskere og andre forskere finner hverandre her og det er bra, men det har også en annen side hvor man trekker inn i dypet med likesinnede og ikke får motstand for synspunktene sine. Det synes jeg Breivik er et godt eksempel på, sa Hansen.

- Problematisk at sosiale medier slo de tradisjonelle mediene

Fra salen påpekte Aftenposten-pensjonist Trygve Monsen at han synes det var problematisk hvordan sosiale medier overkjørte tradisjonelle medier den 22/7.

NONA-leder Jens Barland sa han reagerte på at det stod et offer på en direktesendingen og sa at det var minst 20-30 døde, men at det ble ikke plukket opp av noen medier. Hva hadde panelet å si til det?

- Vi visste jo tidlig at det offisielle dødstallet, 10, var feil. Det visste vi både fra indikasjoner, vitneutsagn som tilsa at det kunne umulig stemme og fra folk som hadde telt. Det var en veldig vanskelig situasjon, for vi var i en situasjon hvor det var veldig viktig at det vi kom med var riktig. Utover kvelden sa vi det var snakk om flere titalls døde, men da følte vi oss rimelig sikre på det. Jeg vil holde på at i et samfunn hvor informasjon flyter raskere blir det desto viktigere at pressen kvalitetssikrer informasjon, sa Hansen.

Øygaren påpekte at NRK har samlet inn masse tweets fra 22/7 , og gjennom å gå gjennom det i etterkant ser man at Twitter lå foran mediene mesteparten av tiden – til tider så mye som 17min foran i forhold til det som skjedde på Utøya.

Ville at NRK skulle bekrefte at det kom til å gå bra

NRK satte tidlig opp en Coveritlive (CIL)-feed hvor de satte en reporter til å følge sosiale medier, fortalte Øygaren.

- Sosiale medier var viktige som førsteinstans-informasjon, og var også mye til hjelp med å finne folk som hadde bilder. En dame ringte inn og skrek «kan Nina Owing si at dette kommer til å gå bra!» Det oppsummerte bra det mange ga uttrykk for på CIL: Det var mange som ville at NRK skulle bekrefte at dette kom til å gå bra, fortalte hun.

- Jeg var ikke på jobb da det skjedde. Men jeg fulgte med på sosiale medier og så at de spilte en veldig stor rolle i forhold til å fortelle hverandre hvor vi var hen og hva som skjedde, at det trengtes blodgivere osv. I mange tilfeller var sosiale medier mye tidligere ute med nyhetene enn mediene, så det ble et slags samarbeid, sa Nina Nordbø.

Hun henviste til et sitat fra Hans-Christian Vadseth i First House fra en artikkel på NRK.no etter 22/7 om at «Den utstrakte bruken av sosiale medier under terrorangrepet er en medierevolusjon.»

Hun poengterte at det i så fall var en norsk revolusjon.

- Dette har skjedd før, og går blant annet under navnet «Hudson river-effekten», sa Nordbø. – Under terrorangrepene i Mumbai skjedde det samme, Twitter be viktig for både hjelpe-arbeidet og pressen og bruken og oppmerksomheten rundt Twitter eksploderte. Vi har også sett lignende effekt under «Den arabiske våren» tidligere i år, og under opptøyene i Storbritania nylig.»

Sosiale medier og kildepleie

Fra salen ble panelet spurt om de aktivt brukte sosiale medier til å finne kilder.

- Ja, jeg tror alle redaksjoner jobber veldig aktivt med sosiale medier for å få overblikk og til kildepleie. Sosiale medier har blitt en integrert del av verktøysettet for redaksjoner, sa Hansen.

Nordbø var ikke helt enig.

- Jeg tror det Espen Egil beskriver er en drømmesituasjon. Jeg tror fortsatt det er en arroganse mot folkestyret medier som sosiale medier i pressen. Nå ser vi plutselig at enkelte journalister har begynt å bruke  Twitter-kontoen de ikke har brukt på et år eller mer, sa hun.

Elisebeth Frey fra journalistikkutdanningen ved HIO spurte om medienes avgjørelse om å publisere navnet til Breivik så fort var påvirket at navnet ble kjent så fort på sosiale medier.

- Det var en enkel avgjørelse å publisere navnet, men det var veldig viktig at det var riktig. Da vi publiserte navnet avkreftet det konspirasjonsrykter  som at det var Al-Qaida eller andre som stod bak, sa Hansen.

Trygve Monsen spurte om alle i VG må ha Twitterkonto, og om de får opplæring i å bruke sosiale medier.

- Vi har som uttalt mål at vi skal bruke ti prosent av arbeidstiden vår på sosiale medier, det klarer vi ikke men i det ligger det en erkjennelse av at dette er viktig kildepleie, svarte Hansen.

Stengte kommentarfelt

Hanne Løvik Kirknes fra ABC Nyheter spurte hva mediene tilstede gjorde med kommentarfeltene sine 22/7 og hvorfor.

NRK gjorde ikke noe, sa Øygaren. VG fjernet kommentarfeltet der og da.

- Vår erfaring er at det er vanskelig å få informasjon som tilfører artikkelen noe i kommentarfeltet på harde nyheter. Det blir lett mye spekulasjoner, noe vi som et redaksjonelt ansvarlig nettsted ikke kan ha liggende i en sånn situasjon,  så det var ikke en veldig vanskelig avgjørelse å fjerne kommentarfeltet, sa Hansen.

Etter noen dager endret VG.no innloggingen og nå bruker de Facebook.

- Det var nøye planlagt. Vi har testet ut Facebook i løpet av våren på enkelte seksjoner. Vi har sett at det lett blir mye hatske utspill i anonyme kommentarfelt. Derfor fremskyndet vi Facebook-utrulling etter 22/7. Med Facebook føler folk seg mer synlig og da skjer det noe med hvordan man formulerer seg. Min opplevelse som leser er at det er mer interessant å lese kommentarfelt etter at vi innførte Facebook-innlogging. Alt i alt mener vi at det var et godt grep, påpekte han.

Å intervjue folk i sjokk

Rune Ottosen spurte panelet om hvilke tanker man hadde gjort seg om det å intervjue folk som åpenbart var i sjokk etter Utøya.

- En av de tingens som skal vurderes når vi får dette litt på avstand er bruken av direkte TV. Jeg er ganske sikker på at dette er en av de presseetiske debattene vi skal ha, svarte Hansen.

Nordbø  spurte om VGs  begrunnelsen for å ha nettmøte med tre ungdommer som hadde overlevd Utøya.

- 1) Det er ikke sikkert det var det smarteste vi har gjort, 2) da det kom opp hadde vi kontakt med foreldrene, og 3) vi hadde et apparat rundt dem i forhold til hvilke spørsmål som kom gjennom osv, svarte Hansen.

Mediers bruk av materiale fra sosiale medier

Ødegården fortalte at de pårørende også har fått veldig mange internasjonale henvendelser.

- Det er veldig interessant å se på forskjellene på internasjonale og nasjonale medier. Min opplevelse av norske medier har stort sett  vært veldig positiv, spesielt i forhold til at jeg har en datter som har etterlatt seg mange elektroniske spor på nett. Mange har bedt om å få bruke dette materiale, f. eks fra bloggposter, og det og det har vært veldig ok, fortalte han.

Han påpekte at den eneste dårlige erfaringen i forhold til medier og gjengivelse av bloggposter var lokalavisa på Kongsberg som trakk ut enkelte ting av det som ble blogget i etterkant av Utøya som ble feil nå det ble trukket ut av sin kontekst.

- Men det er det eneste når det gjelder dette. Ellers har mediene vært proffe, sa han.

Se også referat fra NONAs debattmøte om krimjournalistikk og sosiale medier på dette siste punktet.

3 Responses til “22/7: Terror, Twitter og journalistikk”
  1. Nina Nordbø september 6, 2011
  2. Nina Nordbø september 6, 2011
  3. Arnt Nyborg oktober 9, 2011

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *