Hva må fremtidens journalister kunne? (Referat NONA-møte 08/11-11)

Hvilke egenskaper trenger framtidens journalister og får de opplæring i de viktigste verktøyene i dag? Hvor godt speiler dagens journalistutdannelsen redaksjonenes kompetansebehov?

NONA inviterte til paneldebatt med redaksjonssjef i db.no Kristoffer Egeberg, nettjournalistikkforskere og lærere ved HiO: Steen Steensen og Elsebeth Frey, Cecilie Staude fra BI og andreårsstudent Ida Søraunet Wangberg på høyskolen i Oslo 08/11.

Her er noen av tingene som ble diskutert på møtet:

Hanne Løvik Kirknes i NONA-styret ledet møtet. Hun åpnet med å fortelle at Norge har flest journalistutdannelser i Norden.

Norske redaktører ble i 2010 spurt om hva de mente var de mente journalister trengte mer opplæring i. De svarte sosiale medier, dialog med leserne, nettpublisering og flerkanalkompetanse. Redaktørene var heller ikke fornøyde med dagens journalistutdanninger.

Dobbelt så mange redaktører mente at journalistutdannelsen  møtte dagens kompetansebehov i liten heller enn stor grad.

Kristoffer Egeberg, redaksjonssjef i db.no:

Sammen med to andre red.sjefer deler jeg ansvaret for db.no gjennom døgnet, dvs hjemmesiden, og bestilling hos avdelingene, og ta grep når de store ting skjer.

På tide å gå bort fra terminologien ”nettjournalistikk”, nå er ikke dette lenger noe eget fag. Nå er dette vanlig moderne journalistikk. I dag kreves det en kompleks forståelse for ulike plattformer og kanaler, uavhengig hvor du selv står i mediehuset. F.eks: jobber du i radio, så leverer du også til nettutgaven. Det å utnytte internett journalistisk gjør du i like stor grad samme hvor du selv er, og hvor du selv produserer.

Det vi ser i forhold til dagens studenter som kommer fra høyskoleutdanningen:

<1> Tempo. Deres ide av en hastesak er ”sak som skal løses på 40 minutter”, mens det vi trenger er å få ut tittel, ingress og publisere på tre minutter, og så kontinuerlig oppdatere hele tiden.

<2> Komme i gang: De har drømmen om det store prosjektet sitt, og vil ikke ta de korte små sakene som gjør deg god over tid, slik som værsaker og trafikkulykker. Du kan ikke være jålete. Dette gir dere leveringsrutiner.

<3> Teknokunnskap. Vi trenger folk som er interesserte, de som selv går og kjøper seg iPad eller låner en iPad om de ikke har råd til å kjøpe en. Du blir ikke gammel i dette yrket om du sier ”jeg orker ikke å være oppdatert”. Med en iPhone kan du faktisk være ledende journalist i verden, f.eks ta bilder eller filme når ting skjer og poste umiddelbart over internett.

<4> Språk, det å kunne forskjellen på altfor og alt for, de grunnleggende skrivekunnskapene.

<5> Så må vi glemme denne 9-17-greia. Skal du være journalist må du være det fullt ut. Det er det jeg forbinder med moderne journalistikk. Vi har sett mer forventninger fra journaliststudenter de siste årene om at journalistikk er en 9-17 jobb, men det har det aldri vært.

Jeg er 37, og begynte med mobilt mørkerom på hotellrommet, forskjellen er bare at det er annerledes. 2 sek på google i dag tilsvarer det som var et dagsverk for en arkivar i gamle dager… Vi har alltid måtte kunne teknologi for å få jobben gjort, men hva slags teknologi endrer seg stadig.

Det vi håper skal komme inn døra er den komplette journalist som kan dagens verktøy, dagens tempo, men også grunnleggende journalistikk som er uendret,  inkl språk og etikk.

Journalistikk og etikk er grunnstammen.

Elsebeth Frey, førstelektor på journalistutdanningen HiOA:

Jeg mener vår journalistutdanning er best i Norge, at vi gir journalistiske kjerneverdier, … og …. Når det er sagt, så skal vi bli bedre. Men jeg bruker ordet ”nettjournalistikk”.

Noen tror vi skal ligge i forkant av hva bransjen ønsker seg. Bransjen vil helst at vi kommer med studenter som har funnet nøklene. Skal vi ligge foran eller bak? Vi kommer til å gjøre begge deler. Vi skal ikke være de som dytter etiske grenser, vi har ikke råd til alltid være ute med det siste utstyret.

Vi lærer dem å bli flermediale, øver på tempo. Vi ønsker oss mulighet til å embedde video i Escenic, vil ha kommentarfelt, men det er et spm om penger. Skulle gjerne hatt en fancy medielab hvor stundentene våre kunne eksperimentert mer, men det handler også om penger

Mange nettredaksjoner tror tekster skal være korte, men slik er det ikke alltid. Vi sier til våre journalister at de skal skrive så langt som saken tåler. Har forsket på nettjournalistikk. 40 % (?) av våre nye journaliststudenter har ikke noe som helst journalistisk erfaring når de starter hos oss. Når vi sammenligner de proffe sakene i norske nettaviser med hva våre journalister skriver, så scorer våre studenter best når det gjelder bl.a. kildebruk. Hva er det da å være i forkant? Og hva er ”bransjen”?

Vi vil jo kanskje gjerne se på de store nettavisene, men vi ligger langt foran i hvert fall mange av de små lokalavisenes nettsider. Våre studenter er mye mer flermediale enn vi ser hos mange mindre nettaviser, som for eksempel SA.no og OB.no.

Journalen, vår nettavis, følger utviklingen med det som skjer hos de andre. Hvis vi ser på lenking, ekstern lenking og intern lenking, så har vi det. Ja, vi skal bli bedre. Og så er det masse vi kan gjøre som vi ikke gjør. Vi lærer de avis og nett, og vi lærer de å bli flermediale. Mye av det vi vil ha har vi ikke råd til. Derfor må vi være veldig praktiske og enkle i hva vi ber om. Alle redaktører vil ha de mest fantastiske ferdige journalistene

 Cecilie Staude fra BI, var tidligere på økonomijournalistutdanningen der.

Mange av de som begynte hos oss på økonomijournalistutdanningen var de som ville bli journalister, og ikke uten videre fordi de ville lære seg økonomi. Men de fikk seg gode jobber.

Nå hører jeg til markedsføringsmiljøet på BI, jobber med sosiale medier.

Det jeg vil knytte til disse, som brukergenerert innhold, er hvordan det kommer til å utfordre tradisjonell journalistikk.

Vi så det for eksempel 22.7. hvordan sosiale medier som twitter, FB og blogger ble primærkanaler for vanlige folk for å være oppdatert. Jeg selv, da jeg hørte om eksplosjonen, så gikk jeg på mobilen.

Vi så også hvordan de som var på Utøya, ute i begivenhetene, brukte de sosiale mediene. Dette er anvendt demokrati, og dette kommer til å utfordre fremtidens journalistikk. Vi vil i økende grad møte et nytt publikum, et kompetent publikum, som ikke tar det de leser i avisene for gitt.

Et slikt kompetent publikum vil bidra uten tanke på journalistisk etikk og uten tanke på at avisen skal selge. Når de er frikoblet fra tradisjonelle medier, så vil det påvirke hvordan vi tar imot, tolker og tar i bruk nyheter rundt oss. Bloggen med kommentarer kan bli til gjennom kollektiv samhandling. Når jeg på min blogg får 10-15 kommentarer fra kompetente fagpersoner med ulike innsikter, så gir dette ny og mye dypere innsikt.

Dette kan fremme nye former for deltagerdemokrati. Den nye journalistikken må bli mye mer åpen. Folk vil mer fortelle mediene hva de skal være opptatt av enn motsatt. Men selv i denne nye tiden så bli ikke journalistikken overflødig. Journalistikken må kunne levere kvalitetssikret journalistikk. Det er ikke alt på nettet som leverer kvalitet. Jeg spurte på Twitter i går om tips til hva jeg skulle si i dag. Jeg fikk et tips om artikkelen ”Flykter vi fra kunnskapen” av Knut Olav Åmås i Aftenposten. <litt om den>….

Ida Søraunet Wangberg, andre års student i journalistikk på HiOA:

Har pt praksis i NRKs utenriksavdeling. Om twitter og slike som konkurrent til NRK om nyheter: Jeg forstår det ikke når folk sier at mediene ble slått med 17 minutter av Twitter. Det betyr noe helt annet når NRK melder noe enn når det kommer fra Twitter, for der kommer det så mye annet og mye rykter. Man trenger noe som gir bekreftede nyheter.

Jeg leste blogginnlegget til Julie Andersen om journalistutdannelsne i 2009, og det er mye i dag som ikke er slik. Det er en stor satsing på nett, jeg føler at det er hovedmediet av det vi driver med. Det å jobbe på nett har også høy status blant studentene.

Men vi trenger å lære å lage ordentlige journalistiske saker før vi skal lære å gjøre det veldig fort. Når det nå skal gå fortere og fortere, så må man kunne mer enn bare journalistikk. Man må for eksempel ha god allmennkunnskap, kunne språk, kunne oversette osv. Jeg skulle ønske at det ble lagt mer vekt på at vi som journalister også må kunne andre ting. Vi skulle lært mer, skulle ønske vi hadde tilgang til flere verktøy for eksempel til å lage kart.

Steen Steensen, førsteamanuensis, men spesielt ansvar for nettundervisningen for andre året på journalistutdanningen:

Har bakgrunn som journalist i Fædrelandsvennen og VG, og har skrevet doktoravhandling om featurejournalistikk på nett.

Teknologi er ikke så viktig.

Vi utdanner journalister til et bredt spekter redaksjoner som er veldig forskjellige. Hva er det som skiller journalisten fra alle som selv kan være sin redaktør og publisere eget stoff? Det er verdier, etikk og profesjonsideologi. Jeg mener at det er det viktigste vi lærer til journalister, slik som troverdighet, uavhengighet, og ikke påvirket av andre, kritisk, kildekritikk, ansvarlige …. der skiller vi oss fra bloggere.

Dette er det viktigste vi kan lære til våre journalister.

Og alt om hva det vil innebære å være i en journalistrolle.

Hva skiller en journalist i en avis fra en journalist som twitrer?

Det betyr ikke at det ikke er viktig å beherske teknologi. Det må de kunne. Vi må være flinke til å gi studentene våre en nysgjerrighet på nye verktøy. Men det gjør vi ved å fokusere på flermedialitet, slik at de kan gjøre dette på ulike plattformer. Jeg har til og med prøvd å lære journalisteer flash, det tror jeg ikke vi skal gjøre en gang til.

Og lære de hva som fungerer best hvor. Vi er gode på teknologi. Vi er også eksperimentelle, selv om det ikke er det viktigste. Noe av det viktigste vi lærer dem er nysgjerrighet, det å være idérik, det å ha overflod av ideer, og ideutvikling. I en ideell verden har vi selvsagt mye mer penger, og mange flere lesere slik at vi kan få interaksjon med leserne på nett. Hvordan kan vi få mange lesere til en studentavis?

Kristoffer Egeberg: Jeg får veldig mye tips på Twitter. Aldri vært et mål for oss å være før Twitter, Twitter er på lik linke med den gamle politiradioen eller tipsetelfonen – det er en god kilde til saker. Facebook er også en utrolig god kilde, på et par minutter har du kartlagt hele vennekretsen til både drapsmannen og drapsofferet.

Arne Krumsvik, NONA/UIO: Det jeg savner i  journalistutdannelsen er eksperimentering, journaliststudenter er fryktelig konservative. Jeg tror derimot at om du vil bli en drømmekandidat for mediene så bør du hatt et nytt blikk og nye ideer. For å få det må du prøve det ut og må være trygg, for å være trygg må du eksperimentere og det er mye bedre å gjøre det i studietid enn når du kommer ut på en jobb.

Rune Ottosen, HIO: Hvos du  spør journalistudenter og selv nåværende journalister om hvor de helst vil jobbe, da er det fremdeles landsdekkende tv og og aviser som er svaret.

Hege Øygaren, NRK: Vi ansetter kun folk som brenner for nett og har gode nettideer, hvis de heller vil jobbe med TV, radio eller avis oppdager vi det veldig fort. Sistnevnte er ikke interessante for oss fordi de ikke tenker nett. De som har vært ute i lokalavisene stiller også mye sterkere når de søker jobb hos oss.

Se også Hannes Storify med Twitter-diskusjonen fra debatten

No Responses til “Hva må fremtidens journalister kunne? (Referat NONA-møte 08/11-11)”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *