Dette må du vite om du vil sikre kildevernet (referat)

– Det holder ikke å love kilden anonymitet hvis journalisten ikke vet hva det innebærer å sikre kildevernet, sa Anders Brenna på NONA-møtet om digitalt kildevern.

Anders er ute med en ny bok om digitalt kildevern, og denne uken stilte han på NONA-møte for å fortelle om noen temaene han drøfter i boka.

– Digitalt kildevern angår alle journalister, uansett medium, slo han fast, og hevdet at journalister vet for lite om hvordan digitale spor kan brukes til å avsløre kildene deres.

For å underbygge det viste han til en sak fra Dagbladet om at «Politiet går gjennom 1,4 millioner terrorsamtaler». Det vil si telefonsamtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning både til bomben i regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya 22. juli.

– Dette har pressen gått glipp av. De har rapportert saken men ikke skjønt at det innebærer at også deres telefonsamtaler er utlevert, sa Anders.

«I 2011 fikk politiet utlevert telefonloggene for samtlige telefonsamtaler til og fra VG, fagbladet Journalisten, Dagsavisen, nyhetsbyrået NTB og alle journalister som befant seg i Oslo sentrum før og etter 22. juli. Utleveringen av disse opplysningene ble slått stort opp og rapportert av samtlige involverte medier, uten at det ble stilt et eneste kritisk spørsmål om konsekvensene for kildevernet» skriver han i inneledningen til boken sin.

– Dette er ikke unntaket, det er så vanlig slike telefonlogger utleveres at det er et eget skjema for det hos Post- og teletilsynet: «Skjema for anmodning om fritak fra taushetsplikt – basestasjonsøk», forklarte Anders og påpekte at Post- og teletilsynet ikke kan vite om telefonloggene som kreves utlevert inkluderer telefonsamtaler fra mediehus.

– Jeg er ikke negativ til at politiet fikk telefondata utlevert fra 22.juli, men vi må vite om at det kan skje og at det skjer slik at vi som journalister kan ta forhåndsregler. Det holder ikke lenger å bare love kilden anonymitet, kildevernet må også sikres. Hver gang det skjer kriminelle handlinger i nærheten av redaksjonslokaler vil journalisters telefonsamtaler kunne bli utlevert. Dette er noe vi må leve med, men da må vi vite om det og ta forbehold, sa han.

Han påpekte at kunnskap om dette må også inn på journalistutdannelsen slik at heller ikke journaliststudenter risikerer å blåse kildene sine om de jobber med sensitive saker.

«En rask teknologisk utvikling har gitt oss alle nye måter å kommunisere på, og som journalister har vi tilgang flere, bedre og mer varierte kilder gjennom telefon, e-post og sosiale medier som Facebook og Twitter. Det er også lettere for kildene å komme i kontakt med journalister etter hvert som kommunikasjonsteknologien blir bedre og mer utbredt.

«Medaljens bakside er de digitale sporene vi legger igjen når vi snakker med kildene våre. De kan brukes og misbrukes og avsløre hvem de er. Kildekontakten skjer stort sett digitalt uansett om journalistene publiserer saker på nett eller papir.

«Selv en konservativ journalist i en tradisjonsrik papiravis, som insisterer på å møte kildene ansikt til ansikt, legger igjen digitale spor. Om ikke journalisten har med seg en mobiltelefon som registreres på nærmeste basestasjon, så kan kilden ha det. Og selv om begge slår av sin mobil før de møtes, så registreres det hvor de er når de slo den av. Alle journalister må derfor forstå at de legger igjen digitale spor, og at sporene kan brukes til å avsløre kilder,» skriver han i boka.

Han mener det er essensielt at journalister har 1) kunnskap om dette, 2) de rette holdningene til kildevern og 3) gode rutiner for å sikre kildervernet om de skal opprettholde sin troverdighet i dagens kommunikasjonslandskap.

– Du kan ikke kjøpe Norton kildevern 4.0 som fornyes månedlig. Kildevern er ikke et produkt, påpekte han.

Anders fortalte at da han snakket med Wikileaks-avhopper Daniel Domscheit-Berg under et tidligere Skup fortalte sistnevnte at noe av det mest avslørende han opplevde i forhold til manglende kunnskap om kildevern var nå journalister som ba om konfidensielle intervjuer med ham via Gmail.

Dette til tross for amerikanske myndigheter kan kreve slik informasjon utlevert fra Gmail – og alle andre nettjenester med base i USA. Det har vi blant annet har sett i forhold til kravet mot Twitter om å utlevere informasjon fra Twitter-kontoene til representanter for Wikileaks.

Anders ble spurt om hva han tenkte om Aftenpostens nye varslertjeneste i lys av dette.

– Aftenpostens varslertjeneste er en et eksempel på et av de grepene norske mediene er nødt til å gjøre, det er en veldig bra satsning, Men den store jobben er å lære opp befolkningen i forhold til hvilke forhåndregler varslere må ta, svarte han.

Han påpekte for ordens skyld at han jo jobber for Aftenposten, men ikke har hatt noe med utviklingen av varslertjenesten å gjøre. Samtidig minnet han på at det var mange ting medier kunne brenne seg på i forbindelse med slike tjenester og viste til flausen rundt Wall Street Journal (WSJs) varslertjeneste i fjor.

WSJ lanserte en varslertjeneste med brask og bram, men lot advokater styre formuleringer rundt brukervilkårene – som dermed oppga at all data levert gjennom varslertjenesten ville utleveres til myndighetene hvis det kom krav om det i en kriminell etterforskning.

Anders viste også til saken hvor politiet utpekte Sigurd Klomsæt som kilde til lekkasje i 22.juli-etterforskningen etter at politiet hadde vannmerket bilder på en CD som ble lekket til pressen.

– Ved å ha rutiner på å alltid kreve CDer fra to kilder og kjøre de gjennom en teknisk prosess som ville ha avslørt eventuelle vannmerker kunne situasjonen med Klomsæt vært unngått, påpekte Anders.

I boken sin går han spesielt inn på tekniske rutiner for å sikre kildevernet i forhold til myndighetenes overvåkning, mobiltyveri, eventuell utlevering av informasjon lagret i nettskyen, passord og hacking og hvordan skjule digitale spor på nett (ved f. eks websurfing og bruk av sosiale medier)

Flere lenker om digitalt kildevern:

 

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *