Store Norske viser vei for digitale etternølere

Løsningen for offentlige informasjonsforvaltere og aktører i innholdsbransjen som ikke har klart å tilpasse seg den digitale tidsalderen? Ansett flinke nettfolk og gi de makt til å endre ting.

Det er  hovedkonklusjonen jeg tok med meg fra lanseringen av den nye nettversjonen til Store Norske Leksikon (SNL) i slutten av mars.

Det er sant at SNL, som svært lenge slet med å omforme et papirleksikon til et brukandes nettprodukt, fortsatt har et stykke igjen å gå. På sikt har de muligens også en finansieringsutfordring, men stormskrittene de har tatt i senere tid står det respekt av.

I nylansert versjon har de en synlighet i nettsøk som på mange temaer er bedre enn Wikipedias, et renere og mer funksjonelt design som oppleves mer brukervennlig – og de har en nettprofil, gjennomsiktighet og brukerdialog som gjør at de fremstår som noe som hører hjemme, eller i det minste er godt på vei mot noe som hører hjemme i, nettets økosystem. De har også sagt i klare ordelag at dette på mange måter er en testversjon og at nettprofilen vil rendyrkes med flere funksjoner nettbrukere i stor grad forventer i tiden fremover.

Men både i samtaler med SNLs fagredaktører og da jeg satt og fulgte lanseringen av «nye» SNL i mars ble jeg dypt fascinert av alt arbeidet som er lagt i å omforme et papirleksikon som er organisert fra A til Å, til et oppslagsverk som fungerer på nettets premisser.

Der er det mange innholdsforvaltere som har mye å lære – enten de er offentlige institusjoner eller private selskaper –  av prosessen SNL har vært gjennom og fortsatt står i.

Derfor har NONA invitert nettansvarlig i SNL, Ida Jackson, og interaksjonsdesigner i NetLife Research som har jobbet med nett- og mobildesign for SNL, Ida Aalen, til å dele tanker og erfaringer rundt hvordan bli bedre på nett på nettets premisser på årskonferansen vår 12. juni – og ikke minst til å svare på spørsmål rundt dette.

- Kunnskap på nett er mer som infrastruktur. Da Store Norske var en bok som stod i hylla hadde vi forståelse for at en bok er en bok, den kan være utdatert. Med internett har det blitt til at leksikon er som en trikk: Den må komme i tide – med andre ord er det blitt som infrastruktur, sa Ida Jackson om ambisjonene for nye SNL under nylanseringen.

Hun påpekte at mange informasjonsdirektører i det offentlige har bakgrunn fra media og tenker at det er viktig med oppslag på Dagsnytt18, ikke at de sitter på mye informasjon det er viktig at ligger på toppen av Google hver eneste dag.

Her er vi ved en kjerneutfordring for alle som ikke ønsker å blir forbigått men å finne sin rolle i det digitale informasjonssamfunnet. Det er mye som tyder på at en god del såkalt digitalisering i den norske offentligheten, av alt fra digital kulturarv til forskjellige datasett, er gjort på den analoge tidsalderens premisser.

Før i tiden sikret man seg en kopi for ettertiden og satte den på hylla eller la den i et arkiv. I en videreføring av dette har digitalisering ofte blitt ensbetydende med at man skanner inn kopien som Pdf og bare gjør den tilgjengelig på en egen dataterminal eller bak en registreringsmur – helt uten tanke for at dette faktisk skal være søkbart eller lett tilgjengelig for vanlige nettbrukere.

Man tenker ikke på digitalisering som noe som skal gjøres på nettets premisser, for å tilpasse arkiv eller produkt til nettalderen, men som en digital variant av det man alltid har gjort.

Her har SNL slik det foreligger nå fortsatt et stykke igjen å gå, blant annet i forhold til lenker, som Dagbladets Jan Omdahl beskrev i sin grundige evaluering av SNLs nye nettversjon i mars.

Men de har også vist veldig klart at de er på rett vei.

Etter å fulgt SNL s utvikling og snakket inngående med mange av de sentrale aktørene ville det overraske meg om de ikke kom i mål med gjøre SNL til et fullgodt akademisk nettleksikon som potensielt kan bli en viktige del av det norske nettets infrastruktur.

Det vil nødvendigvis vil være vesensforskjellig fra Wikipedia  – jeg har skrevet mer om hvordan her  og her – men de to vil supplere hverandre og ha forskjellige styrker og svakheter.

Den utfordringen dette ikke løser er finansiering.  Da Kunnskapsforlaget kastet kortene som SNL-eiere i 2010, kom Fritt Ord, Spare­bankstiftelsen DnB Nor og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening på banen og har sikret finansiering av SNL for tre år.

Under nylanseringen i mars mer enn ymtet både SNL-leder Anne Marit Godal og tidligere styreformann i Fritt Ord, Francis Sejersted om at dette egentlig er en treårig søknad om statsfinansiering for SNL. Det er jeg usikker på om de vil lykkes med gitt kunnskapsminister Anniken Huitfeldts tidligere signaler og hvordan dette vil utløse et likebehandlingskrav i forhold til Wikimedia Norge.

Men det Fritt Ord og SNLs andre økonomiske støttespillerne gjør er å investere i et veldig interessant forsøksprosjekt som jeg tror mange har mye å lære av:

Hvor mye som blir mulig ved å ansette flinke nettfolk og gi de makt til å omforme en annen tidsalders produkter og prosesser på nettets premisser.

No Responses til “Store Norske viser vei for digitale etternølere”

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *