ONA13: Nate Silver om åtte ting journalister kan lære av statistikere

Statistikkguruen Nate Silver – han fra New York Times som ble berømt for å være den første som forutsa valgresultatet i alle 50 amerikanske stater – holdt et av hovedforedragene på ONA13 i Atlanta. Silver jobber for tida med å utvikle sitt eget nyhetsnettsted som skal lanseres på nyåret.

– I framtida kan det bli mindre og mindre verdi for publikum i bare å rapportere hendelser, og mer og mer verdi i å tilføre forståelse og analyse. Folk mangler ikke informasjon, men de trenger hjelp til å finne ut hva de skal gjøre med all informasjonen, sier Silver.

I fin Buzzfeed-inspirert listikkel-form (med bilder av både søte katter og Ryan Gosling) listet han opp åtte ting journalister bør lære fra statistikere. Og alle åtte har relevans for norske forhold også:

1. Statistikk er ikke bare tall

Statistikk er en vitenskap og et sett metoder vi må forholde oss til. Å tolke data er en utfordring for journalister, vi må se på statistikk med samme kritiske sans som vi bruker til annet nyhetsarbeid. Det krever at vi kjenner metoden.

2. Data må ha kontekst

Til og med dyktige journalister kan finne på å bruke data i en lite gjennomtenkt kontekst. For eksempel referer man ofte til Kina som verdens nest største økonomi – og det er de, men mest i kraft av at det er så mange mennesker der. Hvert enkelt menneske er fortsatt ikke veldig rikt, så å bruke nasjonalprodukt pr. innbygger kunne være et mer relevant tall.

– Data kan misbrukes akkurat slik ord kan det. Ord behøver også kontekst for å bli forståelige, sier Silver.

3. Korrelasjon innebærer ikke alltid en sammenheng

I de fleste amerikanske byer ser man at iskremsalget øker parallelt med drapsraten. Det betyr selvsagt ikke at salg av iskrem forårsaker en drapsbølge. Tvert imot finnes det en bakenforliggende faktor som forklarer begge deler, nemlig temperaturøkning om sommeren.

– Noen ganger kommer journalisters ønske om å fortelle den beste historien i veien for fakta. Og det inntreffer egentlig oftest akkurat på det punktet i den journalistiske prosessen der reporteren burde begynne å stille flere spørsmål om datagrunnlaget sitt, mener Silver.

4. «Take the average, stupid»

Nate Silvers metode er egentlig ikke spesielt oppsiktsvekkende, den baserer seg på å se på gjennomsnittsresultatet i et stort antall undersøkelser. Og i de fleste sammenhenger finner du fakta nær dette gjennomsnittet.

– Men nyhetskriteriene tilsier at vi gjerne lager saker om det som skiller seg ut. Om den ene undersøkelsen før et valg som antyder et annet resultat enn alle andre undersøkelser, for eksempel. Det finnes massevis av dårlige spørreundersøkelser, så for en journalist bør det viktigste være å se på hvor flertallet av forskerne på et felt befinner seg, mener Silver.

Han mener hensynet til balanse og nøytralitet i journalistikken ofte gjør at journalister gir de dårlige dataene mer plass enn de fortjener; vi er alltid på jakt etter en kilde som kan si noe annet enn resten. Journalistikken om klimaforskning kan kanskje være et eksempel på dette, de såkalte klimaskeptikerne får kanskje mer spalteplass enn deres reelle plass i forskningen på feltet skulle tilsi, rett og slett fordi media alltid vil ha to kilder og en konflikt.

5. Magefølelse er en dårlig målestav for sannsynlighet

Silver anbefaler boka «Thinking fast and slow» for alle journalister. Boka forklarer hvordan vi ofte baserer våre oppfatninger på intuisjon og forenklinger. Å tenke for fort er en fare for media.

– Jeg har helt oppriktig talt blitt spurt av journalister «å, er det en åtti prosents sjanse for det utfallet av valget – da er det hundre prosent sikkert, ikke sant?» Journalister må rett og slett skjerpe seg, mener Silver.

6. Kjenn fortiden og fotfestet ditt

– Du har alltid en oppfatning om hvordan du tror saken skal bli i det øyeblikket du starter det journalistiske arbeidet. Det skal du vite at du har! Ditt eget ståsted preger din tilnærming til verden, og vi skal være klar over dette.

I norsk sammenheng kan kanskje vær-journalistikken om sommeren være et eksempel: Et Østlandet-sentrert mediebilde har ofte laget store overskrifter om «nå kommer sola!» som om deres værmelding for øyeblikket er gjeldende for hele landet. Samtidig kan det plaske ned i nord.

7. Innsidekunnskap er det motsatte av objektivitet

Nate Silver peker på at tilgang til innsidekunnskap om en sak eller svært tett omgang med kilder og kildemiljøer kan få journalister til å avvike fra vanlige normer om objektivitet og tradisjonell journalistisk metode.
– Objektivitet handler mye om å innta distanse fra det du rapporterer om. Innsidekunnskap fjerner deg fra den objektiviteten, mener Silver.

8. Å offentliggjøre hypoteser og teorier bedrer etterretteligheten

«A bet is a tax on bullshit.» Nate Silver siterer forfatteren Alex Tabarrok for å illustrere betydningen av åpenhet om egne hypoteser og behovet for å være villig til å lete etter fakta. Du skal være sikker nok på fakta til å kunne vedde på din egen versjon av saken, mener han.
Vitenskapelig metode krever også dette – du skal ha en hypotese om hva du tror blir utfallet. Men så skal du teste den grundig for å finne ut om hypotesen holder vann. Her har journalister mye å lære av vitenskapen. Vi preges av fortiden og vårt eget ståsted, påpeker Silver.

– Journalister burde bry seg mer om fakta enn vi ser i dag. Jeg kan vedde på at en mer data-drevet tilnærming kan utvikle journalistikken videre, avslutter Nate Silver.

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *