Når alle taperne triumferer

Før hadde papiravisene kun 1. april, der alt måtte leses med en klype salt. Nå er også dagen for nye opplagstall blitt juks og bedrag.

Papiravisene stuper, men det skulle du ikke tro når du leser avisenes egendekning. Her er en guide for å avsløre pressens egenreklame.

La oss begynne med et objektivt faktum: Siden 1994 har andelen som leser papiraviser daglig, falt fra 85 til under 55 prosent.

Papiravisleserne dør ut, og de unge begynner ikke å lese papiraviser.

Årlig dør rundt 41.000 mennesker i Norge. Det tilsvarer rundt 820.000 dødsfall siden 1994, eller temmelig omtrent like mange som har sluttet å lese aviser i samme periode.

(Tidligere falt avislesingen omtrent som antall dødsfall – de siste årene er fallene vesentlig sterkere. Det betyr at også gamle avislesere faller fra).

Papiravisleserne støttes med 1,8 milliarder kroner i året (pressestøtte og nullmoms) – helt til de, brutalt sagt, går over til gravferdsstøtten.

Det er altså nokså triste tider, men det skulle man ikke trodd når man leser avisenes dekning av egne leser- og opplagstall.

Dagsavisens redaktør og direktør, Eirik Hoff Lysholm, har for eksempel en to siders kommentar i dagens avis, som starter slik:

«Få aviser kommer til å slå Dagsavisens utvikling når avisenes opplagstall for 2013 offentliggjøres i dag».

Det er bare å gratulere!

Eller?

Neste setning er nemlig at Dagsavisen faller med en prosent.

Lysholms poeng over to sider er å slå tilbake mot spådommer mot avisdød, og at Dagsavisen er langt unna avisdød.

Han glemmer å fortelle hvorfor – nemlig at avisen hans får 40 millioner kroner i året i pressestøtte fra staten.

Økonomisk er Dagsavisen i koma, koblet til respirator. Avisen vil dø på ti sekunder hvis staten skrur av respiratoren.

Et annet eksempel er Aftenposten, som forteller at «1,3 millioner leser Aftenposten daglig».

En god illustrasjon på avisenes egendekning er at avisens kritiske kulturjournalist Kaja Korsvold i samme sak spør redaktøren: – Hvordan klarer Aftenposten dette?

Og redaktøren svarer: – Vi er en del av folks hverdag, særlig papiravisen.

Det er igjen bare å gratulere!

Eller?

Finleser du teksten, står det nemlig følgende: – Papiravisens opplag blir først offentliggjort i dag, men det er klart at det går noe ned…

Da er Fredriksstad Blad befriende ærlig på sin forside:

«I dag kommer de såkalte opplagstallene for norske papiraviser. I likhet med hele bransjen faller også Fredriksstad Blad noen få prosent».

Bravo!

Siden papiravisenes egenomtale må leses med lupe, og at det gjentar seg år etter år, kan følgende guide være nyttig:

1. Skriver de om triumfer på andre plattformer, kan du være sikker på at papiravisen faller.

2. Skriver de bare om lesertall eller bare om opplagstall, så faller det andre tallet.

3. Aviser som lever av pressestøtte, underslår det i saker om seg selv og sin økonomi.

4. Eget papirfall kan kamufleres ved å fokusere på hele mediehuset.

5. Eget fall kan kamufleres ved å sammenligne med gjennomsnittet.

6. Eget fall kan kamufleres ved å sammenligne med løssalgsavisene.

7. Når hele bransjen faller, justerer MBL på vektingen av tallene eller teller med en ny årgang lesere.

8. Uansett hvor dårlig det går, kan saken illustreres med pil oppover og en smilende redaktør.

9. Faller du med 2 prosent hver år, kommer du aldri til null.

10. Avisene fokuser på prosentuell vekst når de skriver om sine mobiltall.

PS: Tekstreklameplakaten sier at publikum «skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av en selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser».

SISTE: I 2013 falt papiravisens opplag med 4,4 prosent.

 

One Response til “Når alle taperne triumferer”
  1. Jens Barland mars 7, 2014

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *