Et radioprogram som trives best på nett

Av

Nareas Sae-Khow, vaktsjef/reporter, P3 Dokumentar
Morten Skogly, konstituert redaksjonssjef, NRK P3 Nett

– Vi snakker nesten aldri om lyttertall. Men mye om hvordan vi skal fortelle historiene best mulig på nett. Det skriver Nareas Sae-Khow og Morten Skogly om NRK P3s radiodokumentarer P3dok.

I starten av 2012 skjer det usannsynlige: NRK P3 begynner å sende 30 minutter lange radiodokumentarer hver søndag. Men disse lange og dyptpløyende radiodokumentarene bryter jo litt med det vi vanligvis forbinder med P3 – kjappe og humoristiske programledere, kombinert med ny (norsk) popmusikk.

Det å lage radiodokumentarer har vært en gammel drøm i P3-miljøet, men spørsmålet er om tiden var moden for det. Vil det komme til å funke?

Ikke hadde P3 noe dokumentarmiljø fra før. Og ikke visste vi om vår målgruppe (18-30 år) ville være interessert i dette langformatet og gidde å høre på alvorstunge, uironiske fortellinger om temaer som spiseforstyrrelser, kjønnsidentitet, kroppsbygging, økonomisk kriminalitet og politisk engasjement – i en medietid hvor Paradise Hotel og andre relativt hodeløse og kjendistunge underholdningskonsepter var det som fenget mest.

I etterkant så kan vi svare et tydelig «ja» på dette, det funket. Veldig bra. Vårt mantra «ung, norsk virkelighet» er noe som har fungert bra som rettesnor for hvilke fortellinger vi i P3dok lager.

Kombinasjonen radio og nett

P3dok er et radioprogram som egentlig lever best på nettet. Men vi er mye mer enn bare lyd. Hver uke publiserer vi en radiodokumentar som er utvidet med et stort journalistisk univers av tekster, foto, video, og interaktive elementer, pakket inn på en ganske uvanlig måte i nettsammenheng. Alt innhold er samlet på en lang side, og vi har lekt oss med spalter og webfonts for å få en mer magasinaktig layout. Da vi startet i 2012 kunne vi ikke se at det var noen andre i norsk presse som gjorde noe lignende på nett – men nå ser at dette formatet er blitt en slags nettstandard (med NYT-prosjektet «Snowfall» som referansepunkt) og brukt av blant andre Aftenposten og Adresseavisen nå først i 2014.

Vi jobber mye med å finne måter å utvide historien i dokumentaren, enten ved å gjenfortelle deler av radiodokumentaren multimedialt, eller aller helst å finne nye caser og lage unikt nettinnhold. Tanken fra vår side, er at det skal være noe for alle på nettsiden. Du skal ikke trenge å høre radiodokumentaren først for å skjønne tekstene – eller vice versa. Det skal være nok kun å lese den ene tekstsaken, for å skjønne essensen av fortellingen. Eller det skal være nok å kikke rundt på videoklippene.

Fra dokumentaren "Frida, uansett". Foto: Jonas Jeremiassen Tomter / NRK P3

Fra dokumentaren «Frida, uansett». Foto: Jonas Jeremiassen Tomter / NRK P3

 

 

Det er leserens/lytterens interesse som skal avgjøre hvor mye av nettsiden som skal konsumeres, hvis man kan si det sånn, vi er fornøyd uansett. Men vi håper selvsagt at folk som har hørt (deler) av dokumentaren på lufa, skal trigges til å sjekke nettsiden for å høre/se/lese mer – og at folk som kanskje klikker in på den ene undersaken skal bli trigget til faktisk å høre/laste ned hele lydfortellingen.

Et av våre mål er også at historiene skal være såpass tidløse at det er like aktuelle å lese/høre også om noen måneder eller noen år.

Den gode historien

Vi bruker ofte å si at våre historier først og fremst skal være spennende. Noe som folk ønsker å høre/lese ferdig – akkurat som en god film. Men hvis historien dessuten er viktig – så er det knall.

Vi skal ikke være NRK Brennpunkt (som bedriver systemkritisk og gravende journalistikk) og vi skal heller ikke være heller Radiodokumentaren på P2 (som er landets beste på å kombinere historiefortelling med lyddesign). P3dok ønsker å være litt røffere i kanten, både lydmessig og i fortellerstil. Vi er jo P3!

Vi eksperimenterer stadig med både form og innhold – både på radio og på nettet. Siden vi er et såpass ungt og ferskt dokumentarmiljø i P3, så har vi ikke blitt fanget av oppskrifter enda. Ulike dokumentarister har ulike stiler, og vi lar alle fortellingene bli fremstilt på ulike måter. Det er viktig at vi ikke er redde for å være kreative, men samtidig så liker vi å tro at vi etter hvert er blitt gjenkjennbare i både stil og vinklinger.

Veien frem til publisering

Ryggraden og utgangspunktet til hvert dokumentarprosjekt er som oftest radiodokumentaren. Her er den gode historien med hovedpersoner, handling og dramatikk i en eller annen form. Det er noe som står på spill, eller som skal utforskes. Dokumentaristen er den som vanligvis har ideen til historie, og som sammen med resten av redaksjonen utvikler den.

Fra dokumentaren "En uke på gata". Foto: Simen Øvereng / NRK P3

Fra dokumentaren «En uke på gata». Foto: Simen Øvereng / NRK P3

I utviklingsfasen prøver vi sammen (dokumentarist, vaktsjef  i P3dok, vaktsjef nett, de andre radioreporterne I P3dok, nettjournalister i P3) å finne det overordnede temaet for dokumentaren, slik at vi har et springbrett å jobbe ut fra når vi skal bestemme innholdet i nettpakken. Det gjelder å ha god dialog med dokumentaristen i forkant av at de reiser ut for opptak, slik at vi har en klar plan på hva vi skal lage av «ekstramateriale», og når vi eventuelt skal sende med en fotograf eller videojournalist – og hvilke tekstsaker/undersaker som nettjournalister skal produsere.

Men i tiden frem mot publisering arbeider dokumentaristen relativt selvstendig og gjør all research, opptak og redigering selv. Det er først helt i sluttfasen at resten av redaksjonen kobles på igjen, for å ferdigstille alt som vi ble enige om i forkant av opptakene. Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor mye dokumentaristen selv er med å lage den multimediale nettpakken. Noen ganger leveres kun lydfortellingen, andre ganger lager dokumentaristen hele pakken selv – dette går både på kompetanse og tid.

 Mål: Gi innsikt og skape ungt engasjement

P3dok er blitt en suksess som ofte blir løftet frem innad i NRK (vi ble tildelt NRKs journalistpris i 2012) og som har skapt mye trafikk til NRK. I 2013 hadde vi hele tre dokumentarer på topp 10-listen over alle nettsaker på NRK.no.

Grunnen til at P3dok har truffet publikum, tror vi både er på grunn av hvordan vi publiserer på nett/radio – og det faktiske innholdet: Unge folk klarer å relatere seg til historiene som fortelles, og kjenner seg igjen følelsesmessig. Vi synes vi har klart å få til en god miks av tunge og lette historier, om både det hverdagslige og det kuriøse, som både er urbane og rurale. Vi bringer historier som sier noe om tiden vi lever i akkurat nå, men som også klarer å gi våre unge lyttere og lesere historisk innsikt, om hvorfor ting er som de er i dag. Og som ikke minst klarer å stille spørsmålet: Må det virkelig være slik? Hva kan bli annerledes?

Vi jobber også mye med å skape debatt på sidene, både med hvilke vinklinger vi velger, men også mer direkte ved å invitere aktuelle folk, gjerne fra flere sider, til å skrive kronikker – enten for dokumentarsidene eller for NRK Ytring som vi har en god dialog med. Vi jobber også en del med å skapte aktivitet i kommentarfeltet, vi ønsker engasjement og vi er til stede og bidrar aktivt i samtalen og modererer.

Fra dokumentaren "Ingvild uten Sigrid". Foto: Anne Dorte Lunås / NRK P3

Fra dokumentaren «Ingvild uten Sigrid». Foto: Anne Dorte Lunås / NRK P3

Fremtiden

Vi er i konstant utvikling, og selv om vi først og fremst er et radioprogram som bor på nettet, så har vi så smått begynt å publisere videodokumentarer som hovedfortelling (publiserte nylig vår tredje) i våre multimediale nettpakker. Det essensielle er at vi lager spennende og gode historier som unge nordmenn føler er relevante. Vi har konkrete planer om å publisere en lengre tekstdokumentar til høsten, der foto/lyd/video blir sekundært. Fotodokumentarer har vi også snakket om. Vårt ønske er at P3.no/dokumentar skal være stedet som folk oppsøker for å få gjennomarbeidede historier som både gir innsikt og ettertanke. Som får folk til å stoppe opp og gruble – og som skaper litt lengre tanker om hvor kompleks mennesket og samfunnet er.

En slags motvekt til dagens kjappe og utålmodige mediehverdag med fragmenterte og bastante nyhetshistorier som kanskje mer enn noe fremmer korttenkthet.

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *