Digitaliseringen av nazipolitiets logger

Det begynte med et tips til redaksjonen; en lokalhistoriker hadde en nabo som hadde noen dokumenter etter Milorg under krigen.

Og plutselig (Les: et halvt år med kildepleie) satt vi på over 1000 dokumenter fra en av de mest sentrale personene, Reidar Myhre, i Milorg i Oslo under andre verdenskrig.

Veien videre kan kort oppsummeres slik: Vi må finne ut hva dette er, vi må skjønne hva det betyr, vi må finne ut hva som er interessant og vi må finne ut hvordan vi best kan fortelle det til leserne.

Resultatet:

Resultatet på spørsmålene ovenfor ble i første omgang en lengre sak om hovedpersonen, edderkoppen og spionmesteren Myhre og hans agenter. Den kan du lese her: http://www.abcnyheter.no/krigssommeren

front

Hvordan vi gjorde det kan godt være nok for å fylle opp et eget blogginnlegg, og du kan jo alternativt bare lese historien. Men les resten her først da, for den tar litt tid å komme seg igjennom. (Det er det lengste vi ha publisert på ABC Nyheter, bortsett fra de daglige referatene fra rettsaken mot Anders Behring Breivik)

Nyhetssaker som delvis overlappet de historiene gikk også i “nyhetsformat” på vår vanlige side, som saken om at det var en SS-offiser som reddet landsfaderen Gerhardsen fra dødsleiren Sachenhausen… Og vi hadde også andre vanlige nyhetsoppfølginger, som Egil Ulateig som sier at dette er oppsiktsvekkende nytt materiale.

Dette var utfordrende nok for den lille redaksjonen som vi i realiteten er. Men i dokumentene fra Reidar Myhre, som vi plutselig satt på, fant vi også loggene fra dag til dag i Statspolitiet i Oslo gjennom hele sommeren 1944.

Tidsbilde fra den siste sommeren før freden kom

Dette materialet gir et helt unikt tidsbilde fra nevnte periode. Vi ville gjerne dele dette til leserne på en best mulig måte. I dette arbeidet gjorde vi noen ting som kanskje kan være interessant for andre, og som kanskje kan brukes på andre typer dokumenter.

Utgangspunktet var en rekke små bilder av noen maskinskrevne dokumenter som ser slik ut:

skann980

Scanner man dette får man en mengde helt OK pdf’er som vi sikkert kunne publisert. Det var 101 slike sider, men et varierende antall hendelser som dekket da dagene fra 16. juni 1944 til 10. august 1944.

Vi mente dette ikke var nok. Derfor bestemte vi oss for å forsøke å digitalisere, strukturere og dermed kvantifisere de 1043 enkeltoppføringene som utgjorde innholdet i loggene. Denne mengden er helt på grensen for hva som lønte seg i forhold til metodene vi endte opp med. Siden antallet var såpass lite var det flere ganger vi vurderte å bare «gjøre det manuelt», altså taste inn alle loggene selv.

Men for alle som har mer udigitalisert tekst som kan struktureres (som ikke er fra 1944) vil en digitaliseringsprosess åpne en helt annen verden av muligheter. Da tenker jeg på tekstsamlinger som alle pressemeldinger fra hele Jens Stoltenbergs regjeringsperiode eller alle avviksrapporter fra norsk sokkel.

Helt konkret testet vi flere digitaliseringsprogrammer for å se om de kunne gjøre våre bilder av Statspolitiets dagsrapporter om til faktisk tekst. Men selv om det her har skjedd svært mye de siste årene så støtte vi på store språkbarrierer, og problemer på grunn av skader og den dårlige kvaliteten på bildene. Programmer som fungerer helt utmerket på dagens PDF’er klarte ikke å håndtere materialet fra 1944.

Vi endte dermed opp med Nuance Omnipage 18 som lar deg bygge opp din helt egen ordbok, definere begreper og produserer et sluttresultat i flere formater (ren tekst eller word-dokumenter for eksempel). Men dersom man har et utgangspunkt som er av bedre kvalitet vil mange av de gratis programmvarene som finnes være mer enn godt nok.

raatekstSelve prosessen ble for oss svært tidkrevende. Særlig fordi vi ønsket å kvalitetsjekke resultatet ned på et detaljnivå. Vi ønsket også å beholde skrivefeil og feiltastinger fra 1944 fordi vi ønsket å kunne publisere loggene slik de faktisk var. Dersom vi skulle begynne å redigere dem, selv der vi så at det åpenbart var feiltastinger, så ville verdien for fremtidige historikere og andre som måtte være interessert i Statspolitiet være forringet, da de ikke kunne være sikker på det materialet vi presenterte. Nå kan vi si at dette er nøyaktig slik de ble skrevet i 1944.

Vi lot programmet lese over et par sider, så gikk vi igjennom det som programmet ikke skjønte av ord og så måtte vi igjen lese over det endelige resultatet og sammenholde det med originalen.

Vi laget så en komplett rekonstruksjon av loggene i word. Den ble formatert for å ligne på originalen fordi det gjorde det letter å dobbeltsjekke innholdet og lese korrektur da.

wordformat

Men vi så fort at selv om dette formatet var godt for å gjøre noen enkle søk, og var mulig for journalistene å jobbe med som utgangspunkt for å grave ned i enkelte hendelser og finne personer, så var det lite brukervennlig til andre formål.

Vi brukte denne versjonen til å finne de sakene vi skrev på bakgrunn av loggoppføringene. (Se komplett liste helt nederst.)

Helt konkret hengte vi opp loggene og så fordelte vi graving og skriving mellom oss. Se denne timelapsen av hvordan vi jobbet:

 

Selv om det er svært enkelt for mennesker å lese dette formatet, er det, på grunn av manglende fast struktur, vanskelig for et program å lese det. Og det trengte vi.

Nazipolitiet på SMS, epost, Twitter og Facebook

smsFor på dette punktet i prosjektet hadde vi ikke bare bestemt oss for å publisere loggene akkurat da de skjedde for 70 år siden gjennom hele sommeren. Vi ønsket også å gjøre det samme på en rekke plattformer.

Vi endte opp med å sende dette innholdet på våre sider, på Startsiden, i tre ulike nyhetsbrev for epost, to ulike abonnement på sms, på Twitter og på Facebook.

Vi ønsket å publisere alle loggoppføringene slik de skjedde på vår plattform. Inspirert av Operasjonssentralen i Oslo på Twitter, og flere andre, så så vi også at dette innholdet også kunne passe godt for mer sosiale plattformer. Vi har allerede en tilstedeværelse på Twitter og Facebook og vi mente at de tjenestene også passer godt for å få i stand en dialog rundt stoffet.

Vi ønsket også at våre brukere skulle kunne abonnere på epost og sms, men diskusjonen om hvor mange av loggoppdateringene de skulle få var en tilbakevennende debatt. Og vi endte opp med å tilby begge deler, både at man kunne få alle, eller at man bare fikk utvalgte. Det viste seg at de utvalgte loggene var ekstremt populære, mens at det bare var noen få som ønsket å følge det helt tett og få alle. De få som benyttet seg av tilbudet var imidlertid svært fornøyde.

De utvalgte loggene var også de som fikk absolutt mest oppmerksomhet på de sosiale plattformene også. Bare på Twitter så vi noen interesse for ikke utvidede logger og de passet nok best med dette mediet, siden det i hovedsak også er tekstbasert. Mens det på Facebook i større og større grad krever mer enn det for å få god synlighet for brukerne.

faceoppdateringTil høyre: eksempel på oppdatering på Facebook. Kommentarene vises ikke her, men som man kan se nådde vi en mye større andel av mennesker enn de 2.000 som valgte å følge siden. Det var i all hovedsak de postene som i eksempelet, som var utvidet.

Det å velge å publisere til flere plattformer krever mye ressurser. Og selv om de utvidede loggene ble desket opp og publisert manuelt til epost, Facebook, Twitter og til egen publiseringsplattform, så benyttet vi oss også av å masseimportere de store mengdene oppdateringer til sms-utsendingen, egen publiseringsplattform og til de sosiale mediene.

Til dette trengte vi loggene strukturert på en annen måte og derfor laget vi også en csv-versjon av loggene.

csvformat

Tegnbegrensningen på tekstmeldinger, Twitter og til dels også på Facebook gjorde at vi også valgte å skrive en overskrift til hver enkelt oppdatering.

Det var denne teksten som ble sendt ut på Twitter og på SMS og så fikk leserne se den originale oppdateringen når de klikket seg videre inn på vår egen side.

De aller fleste tekstene i loggene var langt over tekstbegrensningene, og egnet seg derfor ikke til å gå rett ut på disse plattformene.

Men dette var også en for grunnleggende struktur for å kunne gjøre noen flere uttrekk. Derfor bygget vi også (betydelig) flere versjoner av loggene som regneark-databaser.

Hva fant vi da?

Her kunne vi hente ut navnene på statspolitimennene, de arresterte, fangene. Vi kunne sortere på yrker og ulike typer kriminalitet.

Dermed kunne vi også kvantifisere opplysningene. Her har vi sett på hvem i politiet som oftest var på vakt, hvem som oftest ga ordre om arrestasjoner og hvem som utførte dem:

 

Se grafikken her om den ikke vises riktig over.    Vi kunne også se på de totale tallene for hva som skjedde i Statspolitiet i Oslo sommeren 1944 og valgte å presentere det slik:   ksitall   Som man da kan se var det stor gjennomstrømming i fengslene og på på ventecellene. Det var også svært mange som ble etterlyst, særlig for å ikke ha meldt seg til arbeidsinnsatsen. Da kunne vi også se over hva som skjedde med de fangene som var innom Statspolitiets logger. Vi dokumenterte dermed en utstrakt bruk av gisler. En gjennomgang av hendelsene viser også at sommeren 1944 var en dramatisk sommer i Oslo. Det var mord, eksplosjoner, ran og skytedrama.

Finn din familie

Men den mest populære presentasjonen vi lagde var et enkelt oppslag der vi gjorde det mulig for leserne å slå opp eller søke på navn for å se om de var nevnt i loggene. Her er både NS-folka som ringer til Statspolitiet for å melde om trakassering, angiverne og de som blir arrestert for motstandsarbeid og de som blir arrestert for svartebørs.

Gå hit om du ikke kan slå opp på personene over.

Manuell geotagging

Men vi ønsket også å se på den geografiske spredningen av både hendelsene og hvor personene i loggene bodde. 

Prosessen med å geotagge hver eneste hendelse ble svært tidkrevende. Det var mer regel enn unntak at journalhavende på vakt i Statspolitiet skrev adressene feil, dermed ble det å slå opp alle stedene i Google Fusion Tables eller lignende dessverre for ineffektivt.

telefonkatDet var også flere steder som ikke lenger fantes, som Skiensgata 10 eller som ikke ble omtalt med adresse, men på annen måte, for eksempel “minister Stangs bolig”.

Da var det stor hjelp i de skannede adressebøkene fra Riksarkivet som konen til en kollega i en konkurrerende nyhetbedrift tipset om. (Tusen takk, Trond!)

Dermed kunne vi også presentere flere kart som ble brukt gjennomgående i sakene.

Alle tre kartene er tilgjengelige i den oppsummerende saken om den siste sommeren før freden kom.

Digitaliseringen gjorde det mulig

Prosessene med å bearbeide politiloggene om til data var tidkrevende, men den store publiseringsjobben til alle de ulike plattformene hadde nærmest vært umulig uten.

Det at vi publiserte alt materialet også i sosiale medier, mener vi at ga prosjektet en ekstra dimensjon. Som jeg viste til over så førte det til at prosjektet nådde ut til svært mange flere enn det ellers ville gjort.

Men det mest spennende aspektet med dette var også at følgerne våre etter hvert begynte å dele sine egne historier om hendelsene vi omtalte. Dermed fortalte både vi og leserne historiene sammen:

facedisk

Dette er et eksempel på dialog omkring oppdateringene, der barnebarnet til den ene personen vi omtaler bidrar i kommentarene.

Så til hvorfor vi gjorde det. Det er fortsatt mye å si om andre verdenskrig i Norge. Den generasjonen som opplevde det er på vei til å forsvinne. Og de som vokser opp i dag vil aldri møte noen av dem som faktisk var der. Det er et tap, men det gir også en frihet til å se på det som skjedde med nye øyne. Det oppgjøret som ble gjort etter krigen var også sterkt preget av behovet for å komme seg videre. Landssvikdommene er fortsatt unntatt offentligheten, men fra 2. januar 2015 skal de bli offentlige.

Med redaktør Tor Strand sine ord:

– Det er ikke slik at sannheten om krigen, sannheten om våre helter og svikere og vanlige folk –  eller sannheten om nazistenes framferd for den saks skyld – står hugget i stein. 

Seierherrene vil alltid vinne første slag i kampen om sannheten om det som skjedde. Men det vil alltid være en uro, alltid en murring, som kommer etter hvert som historier ikke blir fortalt. Hva skjedde egentlig? Hvorfor snakker ingen om det? 

Historien til Sigurd Myhre er et godt eksempel på det. 

– Jeg måtte love at papirene ikke skulle utleveres eller komme til offentligheten før alle var døde, sier barnebarnet til ABC Nyheter. 

Når man ser på materialet ABC Nyheter har valgt å vise store deler av, kan man skjønne hvorfor. Nærbilder av likviderte og obduserte angivere som ble brukt som pressmiddel mot Milorgs fiender er kanskje ikke noe hyggelig historie å dvele ved for krigshelter i livets solnedgang. Og var det faktisk krigshelten Reidar Myhre selv som sto bak en aksjon mot ammunisjonsskipet D/S «Selma» ved Filipstadkaia i Oslo i desember 1943?  Eksplosjonen regnes som en ulykke, men mye tyder på at Myhre var «godt kjent» med at den kom til å skje. Ingen påtok seg ansvaret. 

Var det fordi 38 nordmenn var blant de minst 110 som omkom, 500 ble husløse og 1720 mennesker måtte ha ekstra rasjoneringskort på grunn av tapene eksplosjonen førte til at ingen sentral motstandsbevegelse turte å ta på seg ansvaret. Ville det rett og slett være dårlig PR for norske motstandere at en aksjonen rammet så mange sivile? 

De politiske fortegnene varierer, etnisitet og kultur er ulik. Men en sannhet står alltid igjen: Det begås grusomheter i enhver krig. Også grusomhetene må bli kjent, selv om de begås av seierherrene og heltene. 

Alle som bidro på prosjektet var: Ola Karlsen, Hanne Løvik, Glenn Abrahamsen, Nicolas Medoza, Marianne S. Dodson, Dean Breaker, Miriam Schjetlein, Magnus Fossen, Leni Aurora Brækhus, Kathleen Buer, Mats Løvstad, Nils Silvola, Geir Råve, Anders Artsen og Tor Strand.

Her er de utvidede loggene:

16. juni 2014: Bevæpnede banditter raner lønnsport 

17. juni 2014: Forfatter (49) frigitt – ble tatt for illegale aviser

18. juni 2014: To frekke provokatører var virkelig nazister på byn 

19. juni 2014: To kvinner rømmer fra arbeidstjenesteleir i Vestfold

20. juni 2014: Lennsmannen i Nedre Eiker og hans kone er drept 

21. juni 2014: En bøddel som løpegutt 

22. juni 2014: Ingeniør melder at han får anonyme trusler på telefon

23. juni 2014: To arrestert ved kontroll på Bjerkebanen

24. juni 2014: Det viser seg at mannen skutt i skogen på Holmenkollen ikke er tysk politi 

25. juni 2014: Oswalds siste dag i frihet

26. juni 2014: Minister Stang ringer og vil ha fullt vakthold etter telefontrusler 

27. juni 2014: «Nazismen er et fenomen i alle land»

28. juni 2014: En kriminell suksess 

29. juni 2014: Lysaker kjemiske fabrikk har eksplodert 

30. juni 2014: «Fyll og korrupsjon» 

1. juli 2014: Gestapos tredje terrordrap 

2. juli 2014: Tilbakestående torturist 

3. juli 2014: Rapporterte til POT etter krigen

4. juli 2014: Mann (28) sendt til sykehus fra Oslo kretsfengsel  

5. juli 2014: Dømmes for tortur og drap 

6. juli 2014: Plyndret 1053 jødiske hjem og bedrifter 

7. juli 2014: Fire menn sendt fra Bredtveit fengsel til tyskerne  

8. juli 2014: NS-mann melder om dødstrusler på telefon 

9. juli 2014: Gestapos nabo 

10. juli 2014: Kvinne arrestert for illegale aviser 

11. juli 2014: Hitler skulle vært drept 

12. juli 2014: Jordbruksarbeider (25) arrestert på toget fra Hamar for å ha fornærmet en NS-dame 

13. juli 2014: Sendt til «Quslings hønsegård» 

14. juli 2014: En illegal storavis 

15. juli 2014: Politimann arrestert sammen med mann (49) som han i fylla har skutt gjennom armen fordi det ikke var blendet godt nok

16. juli 2014: Stokstad tar over vakta hos minister Lie 

17. juli 2014: To timer med byråkrati

18. juli 2014: Kvinne ringer på vegne av en mor og angir sønnen som “er meget ute om natten og sover om dagen” og driver med sabotasje 

19. juli 2014: Politipresidentens adjutant melder om en trussel om at Møllergata 19 skulle sprenges 

20. juli 2014: Avdelingen for sjikane, trusler og illegale aviser 

21. juli 2014: Påbudt å sitte med nazister 

22. juli 2014: Skutt i kamp om radiosending 

23. juli 2014: Flygeblad funnet: “Jøssinger, de bör fjerne dem fra Holtangården söndag kl. 1900, tyske horer skal likvideres”

24. juli 2014: Milorgs hemmelige Stapo-kilde 

25. juli 2014: Mens det er rolig i Oslo raser krigen på Østfronten

26. juli 2014: – Quisling er fortsatt min mann

27. juli 2014: Satt i fengsel for prestestøtte

28. juli 2014: Mann (51) arrestert mistenkt for ulovlig omsetning av skinn – sendt til tyskerne

29. juli 2014: Oslo sparebanks filial forsøkt ranet av to menn bevæpenet med maskinpistol – stakk av på sykkel 

30. juli 2014: Politiske soldater for NS

31. juli 2014: Trakasserer norsk SS-sjef

1. august 2014: Spenol-geniet fengslet

2. august 2014: Husmor (58) fra Trondheim arrestert – mistet sønnen året før

3. august 2014: Maler (31) arrestert for illegale aviser – torturert ihjel

4. august 2014: For mange gutter på skauen

5. august 2014: To Stapo-sjåfører skutt

6. august 2014: SS-mann Falkum skøyt to serier skudd mot en gymnasisast fordi legitimasjonen ikke var i orden 

7. august 2014: Stor eksplosjon i Norsk slipeskivefabrikk  – antar sabotasje

8. august 2014: Moren ringer og melder om skuddveksling hos betjent Borgen

9. august 2014: Kjakans dristige kupp

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *