Datajournalistikk i Sunnmørsposten

Til tross for at det er en relativt liten redaksjon, klarer Sunnmørsposten å jobbe systematisk med datajournalistikk og visualisering. Her forklarer designer i avisa, Liv-Jorunn Håker Ottesen, hvordan de har prioritert og bygget kompetanse til å kunne lage multimedial journalistikk som «Narkodommer på Sunnmøre» og den prisvinnende «Rush i Ålesund».

Narkodommer på Sunnmøre. Skjermdump

Narkodommer på Sunnmøre. Skjermdump

Da Sunnmørsposten sommeren 2012 bestemte seg for å satse på datajournalistikk, var første skritt å få på plass en journalist som ville prøve det ut. Eirik Meling, utdannet statsviter ved Universitetet i Bergen, og med en viss teft for tall, fikk den rolla.

Til å begynne med fikk han i oppgave å prøve å sette seg inn i hva datadrevet journalistikk egentlig er – ved siden av det vanlige han gjorde som journalist i avisa. Gjennom samarbeidet med NxtMedia fikk redaksjonen kurs av Bente Kalsnes i Google Fusion Tables.

Sunnmørsposten hyret inn vikar for Meling i en periode, så han kunne fokusere på dette feltet. Han fikk reise til NICAR – en stor datajournalistikk-konferanse i USA, hvor han traff andre norske journalister som var hekta på samme tema. Noen av disse var fra Budstikka, og den kontakten viste seg å bli svært nyttig senere.

I mai 2013 ble arbeidsrutinene på desken lagt om og effektivisert, og en av grafikerne, jeg, ble flyttet over på mer digitale oppgaver. Jeg har bakgrunn fra reklamebyråer og noe webdesign, og jeg var veldig interessert i den digitale utgaven av Sunnmørsposten, og hvordan vi kunne videreutvikle den. Jeg ble spurt om jeg kunne bidra med grafikk og design til Eirik sine saker, og det fungerte veldig godt.

Vi bestemte oss for å formalisere hva det var vi holdt på med, og døpte prosjektet for SMPlab. Et verksted hvor vi kunne prøve ut nye teknikker og former for journalistikk, og da især datadrevet journalistikk.

Deling

Den første tiden gikk med til å orientere seg i dette fremmede landskapet, hva er dette egentlig, og hvordan kan vi klare å få til det som store redaksjoner som Bergens Tidende, VG og andre flinke folk på området gjorde? Entusiasmen gikk litt i rykk og napp, men etterhvert som vi behersket flere teknikker og fikk flere ben å stå på, løsna det. Et besøk hos Budstikka bidrog til akkurat det. Vi inviterte oss selv nedover og de åpna dørene og filmappene sine – vi fikk bokstavelig talt fullt innsyn i hvordan de hadde jobba fram sine mange, kule saker på nett.

Det var ganske uvant og litt utrolig at de ville gi bort så konkrete råd til en «konkurrent», men vi fant fort ut at slik er denne delen av mediebransjen. Faktisk! Mennesker med utviklerbakgrunn har en mye større åpenhet rundt hvordan de jobber, fordi nettet er åpent. Alle kan høyreklikke på ei nettside og se hvordan den er bygget opp. Og ikke bare det, men på fantastiske nettsteder som GitHub oppretter utviklere brukerkontoer og laster opp sine prosjekter, gjerne med en detaljert beskrivelse av dem.

Hvorfor i all verden gjør de dette? Fordi GitHub er bygget på såkalt «forking», det betyr at når du laster opp din kode, sier du til alle brukere: Dette er det jeg klarte å skape, hvordan ville du løst denne oppgaven – eller videreutviklet den? Så «forker» andre utviklere koden – kopierer den med en sti tilbake til originalen – og jobber videre med den. Slik lærer utviklere mye mer og mye raskere. De har altså satt kopiering av andres arbeid i system – og det funker.

Med denne tankegangen i bagasjen dro vi hjem og oppretta en blogg (interaktiv.smp.no) der vi ville skrive om alle prosjektene, og legge ut datasett der vi kunne.

Rush i Ålesund

Høsten 2013 laget vi et prosjekt vi døpte Rush i Ålesund. Det var en test av hvilke fremkomstmidler som er mest effektive gjennom sentrum når det er trafikkork. Vi sendte seks journalister til fots, på sykkel, moped, i bil, buss og kajakk og sa klar, ferdig, gå! Basert på data fra mobilappen RunKeeper kunne vi animere løpet i etterkant. Dessuten ble løpet filmet. Vi samla alt i et interaktivt vindu (Thinglink) hvor leserne kunne klikke seg rundt og se hvordan det gikk – hvem kom først frem i rush-racet?

Vi planla det godt, lagde en visuell profil på prosjektet (her kom min bakgrunn som reklamemenneske inn), og gjennomførte det godt på alle plan. Og det fungerte bra på alle flater.

Prosjektet gav oss oppmerksomhet vi ikke hadde trodd vi kunne få, vi vant NODA awards 2013 (Nordic Data Journalism Awards) i klassen Storytelling, og ble kåret til mest inspirerende prosjekt i 2013 av publikum på Tidningsugivarnas Branchdagar i Stockholm, i konkurranse med BBC, Reuters m.fl.

Etter dette ble det fart på ting, folk internt trodde (enda) mer på det vi drev med, vi fikk reise mer rundt og se hvordan andre jobba, og ble invitert til å presentere prosjektet på flere konferanser. Netthoder har også skrevet om prosjektet her.

Utvikler

I november 2013 ansatte Sunnmørsposten en utvikler, Dag Arne Alnes. Han skulle jobbe spesifikt mot SMPlab, men også fylle en lenge sårt tiltrengt rolle i håndtering av CMS-problematikk og utvikling av nettsidene våre.

Så da var teamet på plass, en journalist, en designer og en utvikler. Men hva med de andre i Sunnmørsposten, hvordan drar vi flere inn i prosjektet? Vi har hatt workshops og lært bort noen programmer på nett (Thinglink, Datawrapper osv.) og vi har gått aktiv ut mot journalister som har vist interesse for feltet. Og noen har kommet til oss og hatt ideer til prosjekter. Det er ikke smertefritt å jobbe med innovasjon i et tradisjonelt mediehus i Norge i dag. Det finnes mange motforestillinger og ofte kan det være vanskelig å skape entusiasme rundt et felt om ikke alle helt skjønner. Der har vi fortsatt en jobb å gjøre, men vi ser at flere og flere engasjerer seg, og jo mer vi publiserer, jo flere idéer får andre til hvordan de kunne brukt vår kompetanse i et prosjekt – som ellers hadde blitt presentert på ganske tradisjonelt vis.

 

Flere blir med

Ett eksempel på dette er prosjektet Maritime Møre, der journalist Inger Otterlei samlet en mengde data om et skip som skulle døpes, og ønsket en digital fremstilling av dette. Tradisjonelt hadde den saken blitt presentert med tekst, bilder, video og ei liste over leverandører. Jeg laget en klikkbar animasjon i Adobe Edge Animate.

Ett annet er Narkodommene på Sunnmøre. Den er skrevet av journalist Arne Andersen, som har hatt en del kursing i datajournalistikk og fått en grunnleggende forståelse for hva det er og hvordan verktøyene kan brukes. Og det fungerte veldig godt, og har blitt en av våre mest leste saker (til nå), hvor folk har brukt i snitt godt over fem minutter på saken. Det er lenge på nett der man normalt er ferdig med en sak på to-tre minutter, eller mindre.

Også prosjektet «Borte bra – heime verst» er tufta på data, og journalist Torill Myren – som har vært veldig interessert i digital fortellerteknikk – samarbeidet fra dag én med SMPlab for å utvikle saken på nett.

 

Våre seks råd

Så hva kan vi gi bort av gode råd til andre små og mellomstore redaksjoner som sitter og føler at de burde gjort noe på dette feltet?

1) Finn folk internt som har en ekstra stor interesse for feltet, om det er en journalist som ikke hater Excel og har god tallforståelse, eller en flink gravejournalist som klarer å skaffe store datasett, en grafiker som har digital interesse – og dyrk dem frem. Det tar tid.

2) Gi dem tid til å låse seg inne i noen uker, beskytta fra andre arbeidsoppgaver,  send dem til andre redaksjoner, på konferanser – og knytt kontakter. Nettverket du bygger i denne fasen gjør at du lettere kan finne svar når du står fast. For noen andre har garantert stått i samme problemet før, og da gjelder det å vite hvor man skal be om hjelp.

3) Ansett en utvikler, frigi en utvikler dere allerede har til å jobber med dette, og lære opp grafiker og journalist i koding. Det er ingen vei utenom. Tro meg – jeg prøvde i det lengste å unngå å «måtte kode» fordi jeg trodde det var så vanskelig. Det er ikke det! Det er det greiest å innse først som sist.

4) Dra med så mange som mulig i redaksjonen tidlig, slik at det forankres en forståelse for feltet blant journalister, designere, fotografer og redaktører. Det er mye lettere å finne gode prosjekter når mange grubler på det sammen.

5) Si nei. Ikke alle prosjekter egner seg som spesialhistorier med egne nettsider. Men vær raus med andre type teknikker som løfter sakene, et interaktivt kart laget i Thinklink eller Carto DB ser mye mer sexy ut en et statisk kart med en bildetekst på nett.

6) Tenk på brukeren hele veien, og på flatene prosjektet skal ut på. Mobilvennlighet er en selvfølge, selv om man med dagens verktøy kanskje velger å prioritere en virkelig god presentasjon på desktop. Skal vi spå framtida er det mobilen som vil gi de mest fantastiske mulighetene. Og her vil datajournalistikken mest sannsynlig være det feltet som driver fram nytenking.

 

Lykke til!

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *