Valgomatene betyr mest for unge velgere

Koblingen til partiene er blitt løsere, og mange velgere trenger hjelp til å få vite hva de skal stemme på. Valgomaten betyr mye for flere og flere.

Det fottalte Rune Karlsen ved Institutt for samfunnsforskning da han åpnet på NONAs møte om valgomater, «Valgomaten: Den nye politiske journalistikken?».

Rune Karlsen fra Institutt for samfunnsforskning forteller om valgomatenes betydning.

Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning.

Han var blitt invitert for å snakke om valgomatene betydning for velgerne, og hovedkonklusjonen er at valgomatene har fått mer og mer betydning for hvert valg.

– Koblingene til partiene er blitt løsere. Stemmingen er mer åpen nå, så derfor trenger vi litt hjelp til å få vite hva vi skal stemme på. Valgomaten er en hjelp til å finne hvilket parti som er nærmest dine standpunkt, sier Karlsen.

I 2009 sa 38 prosent av velgerne at de hadde tatt en partitest, mens ved valget i 2013 hadde 51 prosent tatt en partitest før valget. Av disse svarer 24 prosent (2009) og 27 prosent (20113) at partitesten hadde en viss betydning for hva de stemte.

– Vi ville finne ut av om partitesten betydde mer for noen enn andre, og det gjorde det. For unge velgere betyr partitesten mye mer, sier Karlsen.

Han viste til at det i 2013 var høyest vekst i antallet som tok en partitest, samt de som svarte at partitesten hadde en viss betydning.

SV, Miljøpartet de Grønne og Venstre har flest velgere som sier at de har tatt en partitest før de stemte.

– Ville gjøre det skikkelig

Til NONA-møtet om valgomater var også hodene bak partitestene til både NRK og Amedia også invitert. NRK er den eneste som har laget en valgomat med lokale spørsmål fra samtlige kommuner. Politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand, og utvikler Helge Thomas Hellerud fortalte at når de først skulle lage en valgomat for alle kommuner, ville de gjøre det skikkelig. Til nå har de fått en million brukersvar. Det gir interessante data.

– Man skal være forsiktig med å se på dette som en meningsmåling, for det er det ikke. Men det gir noen interessante svar.  Det er for eksempel få i Norge som ønsker søndagsåpne butikker. I de fleste kommunene er mostanden på rundt 70 prosent, sier Hellerud.

Helge Thomas Hellerud, NRK.

Helge Thomas Hellerud, NRK.

Han og kollega Lars Nehru Sand gikk igjennom de algoritmene som styrer hvilke partier brukerne havner på, og på hvilken måte NRKs valgomat er bygget opp og satt sammen. Blant annet består valgomaten av et sett med lokale og et sett med nasjonale spørsmål, som er vektet både innad og mot hverandre.

De lokale valgomatene har tidligere fått kritikk for å ha med spørsmål om for eksempel  EØS, som ingen lokale partier må ta stilling til.

­- Grunnen til at vi har med EØS-spørsmål, er at det er noen ting i samfunnet som – basert på hvordan du ser på det – avgjør hvor du ligger i de seks politiske dimensjonene. Når vi spør om skatt nasjonal, hjelper det oss med å plassere deg – også i et lokalvalg, forklarte Nehru Sand.

Lars Nehru Sand, NRK.

Lars Nehru Sand, NRK.

På spørsmål fra salen, fortalte Hellerud dessuten at NRK forsøker å åpne opp det som foregår under panseret så mye som mulig for brukerne.

– Vi ønsker at brukerne skal sitte igjen med noen kunnskap om den kommunen de bor i. På bakgrunn av det åpner vi så mye som vi føler vi kan.

 – Vil undervise fremfor å underholde

Også Amedia ønsker at deres brukere skal sitte igjen med noe etter å ha tatt deres Velgerhjelp, som de kaller sin partitest.

– Vi er mer interesserte i å undervise enn å underholde, sier Bjørn Tore Øren, prosjektleder i Amedia.

Bjørn Tore Øren og Bård Romstad, Amedia.

Bjørn Tore Øren og Bård Romstad, Amedia.

Det gjør Amedias Velgerhjelpen blant annet ved at brukerne får vite hvilke partier som står for hvilke av alternativene etter hvert som du svarer på spørsmålene.

– Det var viktig å hele tiden vise fram hva de ulike partiene mener om de forskjellige sakene, så brukerne kan følge med og bli informert underveis. Småpartiene kommer godt ut, fordi de nå får komme fram med sine standpunkt underveis, sier Øren, som presenterte Velgerhjelpen sammen med sin kollega Bård Romstad.

I alt 48 aviser har Amedias Velgerhjelpen. 203 kommuner er representert, og i alt 288.000 har gjennomført partitesten så langt. Det gir også for Amedia god journalistikk.

– Vår målsetting, er å lage grunnlag for god journalistikk basert på det som skjer i velgerhjelpen, sier Øren.

Alle avisene har tilgang til statistikkverktøy der de kan bryte ned svarene og lage saker på for eksempel hvor mange kvinner og hvor mange menn som er for kommunesammenslåing.

252 politikere kunne love

Sist ut på NONAS møte om valgomater, var politisk journalist Pål Andreas Mæland fra Bergens Tidende. Han var kommet for å presentere BT-satsingen #kandulove. Det er ikke en valgomat, men likevel en satsing som hjelper velgerne med å få oversikt over hvor partiene står før de skal stemme.

Pål Andreas Mæland, BT.

Pål Andreas Mæland, BT.

I #kandulove kan velgerne stille spørsmål som ”Kan du love å jobbe for at lavinntektsfamilier får mulighet til å delta i kulturskoleaktiviteter?”. Listetoppene i hver av partiene i til sammen 34 kommuner har anledning til å svare på spørsmålene fra velgerne sine. Hittil har #kandulove fått 2.659 spørsmål. Politikerne har avgitt 11.096 svar. Selv om samtlige av politikerne som ble invitert, 252 i tallet, har svart, var ikke alle helt med på ideen fra begynnelsen av.

– Det var en del skepsis i partiene fordi vi har brukt formuleringen «kan du love». En del partier var irritert på det, fordi det er umulig å love noe, forteller Mæland.

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *