Netthat og ytringsfrihet

 Truer nett-trakasseringen ytringsfriheten? Ja, lød svaret på ONA-konferansen i Los Angeles i september, der temaet sto høyt på dagsorden. Kvinner som opptrer i mediene, enten de er innholdsleverandører eller vanlige brukere, er særlig utsatt.

Gjesteinnlegg av Trond Lepperød, Nettavisen

«Det er for enkelt å avfeie det med at sånn fungerer internett. Dette er et ytringsfrihetsspørsmål», uttalte journalist, forfatter og feminist Laurie Penny i paneldebatten «Pushing back against online harassement». Penny er en av dem som mener at redaktørene må ta et større ansvar for å beskytte aktørene som utsettes for hets, trakassering og trusler.

«Dette truer med å ødelegge demokratiet vårt», lød advarselen fra forskeren Michelle Ferrier. Hun hevder det er organiserte hatgrupper som kan stå bak mange av angrepene mot svarte kvinnelige journalister i USA. Big data og tekstanalyser, som er hennes forskningsfelt, kan avsløre det, mener hun.

Intervju med Ferrier i Nettavisen: Prøver ut nye våpen i kampen mot nett-trollene

Aina Landsverk Hagen

Aina Landsverk Hagen

I den norske andedammen er Aina Landsverk Hagen en av få som har forsket på netthets. Hun er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere i år kom hun med boken «Meningers mot» om netthat og ytringsfrihet i Norge. Hagen deltok også under ONA15 i Los Angeles og overvar debatten med blant andre Penny og Ferrier.

– Jeg er enig i at nett-trakasseringen truer ytringsfriheten, sier hun og viser til noen av sine funn da hun undersøkte hvordan journalister rammes. 15 prosent av de spurte i den norske undersøkelsen svarte at de seriøst hadde vurdert å slutte som journalister på grunn av hets.

– Selv om det er et mindretall, er det fortsatt snakk om for mange journalister, sier hun. Hun peker på at trakassering og trusler kan få økonomiske følger ved at det blir vanskelig eller umulig å få gjort jobben sin.

– Ofte vil det være stor forskjell om man står alene eller har et arbeidsfellesskap rundt seg. Men også journalister kan oppleve å stå aleine, for eksempel hvis sjefen din ikke står opp for deg, sier hun.

Demper debatten

Hvordan bloggere opplever dette, har hun ikke tall på, men basert på flere dybdeintervjuer med bloggere vil hun ikke utelukke at belastningen kan bli enda større for dem.

Hagen tror netthatet også påvirker den norske debatten ved at noen holder seg unna eller demper seg rett og slett av frykt for å bli hetset. Unge med minoritetsbakgrunn er særlig utsatt i slike debatter, mener hun.

– Michelle Ferrier lanserte tidligere i år sin Trollbusters, en satsing der man blant annet trer støttende til for ofrene med støttemeldinger og positive budskap. Har du tro på en slik metode?

– Ja, det kan ha noe for seg, selv om det ikke løser problemet. I dybdeintervjuer jeg har gjort, kommer det fram at det har stor betydning for de som blir utsatt for hets hvorvidt andre står opp for deg.

Trenger synlig moderering

Moderering av nett-debattene var et tema på flere diskusjoner under ONA15, og tilstedeværelse var et stikkord som gikk igjen.

– Tilstedeværelse i nett-debattene er ekstremt viktig. Internett er et sted hvor vi til dels ikke har etablert sosiale normer. Du gjør ting på nettet som du ikke ville gjort når du møter noen på gata. Debatten om moderering kan vi godt heve opp et nivå her hjemme. Vi ser at det er et ressursspørsmål, og spørsmålet er hvem som skal ta ansvaret. Er det den enkelte avis, eller kan vi også se på dette som et samfunnsproblem der myndighetene må inn og være med på et spleiselag? sier Hagen.

Hun mener moderering i dag er for tilfeldig og noe som i for stor grad blir opp til hver avis å vurdere om de har råd til å prioritere eller ikke.

– Et av funnene i en studie fra USA på hets blant online gamere viste hvordan de som ble utestengt oppførte seg mye bedre i etterkant når de bare fikk en god begrunnelse. Vi ser det også i den norske debatten. Ofte ropes det på sensur om noen blir utestengt, men når folk får en begrunnelse fra moderator, så aksepterer de fleste spillereglene. Her har nettavisene et ansvar. De har laget en arena der hets og sjikane i mange tilfeller får lov til å florere. Mange medier ser heller ikke på kommentarfeltet som innhold på linje med annet innhold de selv produserer. Det har betydning for hva som utspiller seg der. Skal jeg trekke fram noen som er bedre på dette, så vil jeg nevne NRK Ytring. Der betrakter de både selve ytringen, men også hele kommentarrekka som en del av debatten. Dette er en holdningsendring som bør inn i flere redaksjoner, mener Aina Landsverk Hagen. Hun trekker en sammenligning til en offentlig plass eller park i en by:

– Byrom må aktiveres og holdes i hevd, slik at folk opplever det trygt å ferdes der.

 

 

 

Skriv svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *