Er debatten om nettdebatten en avsporing?

Opprinnelig publisert 27. juni 2008
Artikkelen jeg skrev om hvilke grep Origo brukte for å heve kvaliteten på nettdebatten, fikk Pål Hivand til sette seg ned å skrive to interessante bloggposter.

I den første, ”Si meg hvem du er”, sa han seg enig med Westvang, som jeg intervjuet om Origo. Den andre bruker han til å argumentere for at debatten om nettdebatten er an avsporing. Her er et utdrag fra sistnevnte:

Det finnes en rekke grep norske medier bør gjøre for å endre seg i tråd med den kulturelle og teknologiske utviklingen som nettet og de sosiale mediene representerer. Den emosjonelle norske debatten om nettdebatten er og blir en avsporing, og har primært som funksjon å dekke til medieorganisasjonenes uvilje mot endring.

Begge disse postene er verdt å stoppe innom om du er interessert i ”debatten om nettdebatten”. Et annet blogginnlegg som også gir mye å tygge på i denne sammenhengen, er Anders Brennas post om hvordan kildene (i dette tilfellet IT-selskaper) kan tjene på å delta aktivt med fullt navn i nettdebatten.

– Ansvarliggjør nettdebattantene

Opprinnelig publisert 24. juni 2008
Er den lange, seige strategien, med fullt navn, bedre enn den som gir masse kommentarer med en gang? Det mener i hvert fall Even Westvang.

Community management var ett av temaene det virkelig ble etterlyst mer perspektiver på og diskusjon rundt da vi dro sammen det aller første møtet for å få i gang et forum for journalister som jobber på nett i månedsskiftet april/mai.

Derfor var vi heldig som fikk Even Westvang fra nettfirmaet Bengler til å komme og snakke litt om hvordan Underskog, og spesielt Origo, har jobbet med dette 11. Juni. Her følger notatene mine fra det Even sa på møtet, eventuelle feil står utelukkende for min regning.

Even tok opp mange interessante tråder. Gitt interessen for dette temaet generelt, kommer vi helt sikkert til å komme tilbake til community management (jeg nekter å kalle det dialog-sjefing) når vi drar i gang mer regelmessige møter etter sommerferien. Jeg håper også at vi kanskje skal få webcastet disse møtene når vi får formalisert litt mer rundt de i løpet av sommeren, men nok om det – her er de lovte notatene:

Even åpnet med å si at han har savnet et forum for publisering på nett, ansvar og deltakelse. Han mente de teknologiske miljøene klumper seg sammen, men at det ikke eksisterer noe miljø for nettpubliserere. DET får vi jo håpe at vi kan tilby en motvekt for etter hvert….

Generelt mente Even at mye handlet om å skape et ytringsfellesskap av så høy kvalitet at folk faktisk har lyst til å delta under fullt navn. Vi har gått litt mer inn i akkurat det i denne artikkelen.

Litt om bakgrunnen til Origo
Rundt 2000 – 2001 begynte det å skje ting som vi lovet kom til å skje i 96: internett ble et massefenomen. I 2005, satte vi oss ned og lagde Underskog. Etter hvert begynte vi å se programvare som et retorisk redskap som handler i verden på en måte som er i samsvar med verdiene til de som lager programvaren. Napster er også retorisk redskap på den måten. Simen brukte to år på å skrive en veldig sint samfunnskritisk roman, men fant ut at Underskog ble et bedre retorisk redskap for å uttrykke de verdiene.

Aviser og sosiale medier
Etter hvert begynte mediene å ringe for og jobbe med oss. Det er veldig viktig for oss at folk eier ytringene sine selv, så vi stilte en del premisser og A-pressen godtok alle. Dermed tenkte vi at disse folkene kunne vi jobbe med. Origo lagde vi for å etablere et eget selskap for det samarbeidet. Vi har sett og tenkt mye på hvordan et publiseringsverktøy som skal fungere sammen med aviser burde fungere. Den store forskjellen mellom sosiale medier og aviser er at sosiale medier vet mye mer om deg. Det gjør disse sidene tunge å lage fordi du lager personlige medieflater helt formet rundt den enkelte brukerens aktivitet.

Hva bør siden vite om deg? Hvem kjenner du, hvilke grupper/interesser deler du = interesseakser.

Alt i Origo kan ha en posisjon på et kart, såkalte soner.

Lofotposten har vært veldig flinke til å skrive saker når folk gjør noe bra på Origo. Det har vært viktig for oss å bygge ned skillet mellom de som skriver og de som leser.

Aksene: bare deg selv, venner, syntes på internett, offentlig.

Vi har 30 – 40,000 registrerte på Origo. Opptil 400 som melder seg inn hver dag på en god dag. Prøver å lage infrastruktur for at alle kan opprette sine egne samfunn eller interesseområder. Synes det har blitt mer likt Ning enn hva vi hadde ventet, men mye tøffere enn Ning.

Lang vei inn: må henge der ganske lenge for å skjønne hva verktøyet kan gi per i dag. Jobber mye med å forklare Origos struktur. Denne henger nøye sammen med samfunnsoppdraget til lokalavisa. Etter hvert som alle har verktøy til å publisere selv på nett, bør ikke lokalavisene forvalte dette materialet bedre?

Vellykkede ytringsfellesskap
Følging: å kunne følge med på det som er nytt er veldig viktig, men spesielt for de som er vant til nettforum. Det er mye mer interessant å vite om noen du snakker med har sagt noe nytt enn noen ett eller annet sted har sagt noe nytt. Helst vil vi at folk skal snakke sammen. Da hjelper det å lage tekniske løsninger som gjør det synlig at folk snakker sammen. ved f. eks. å skille ut samtaletråder, ikke bare kommentarer under en post. Gode kommentarfelt må handle om at man må velge å ekskludere noen også.

Ideen om å la et miljø av mennesker få lov til å bestemme om ytringer er verdifulle eller ikke. Alle som nettforum som fungerer bra som ytringsfelleskap har en historie som ligner Slashdots.

Ifølge Clay Shirky består alle slike ytringsfelleskap av tre komponenter:

– et løfte (promise)

– verktøy (tool)

– og en avtale (a bargain)

Hvordan kan vi bruke nettet mer effektivt?

Opprinnelig publisert 2. mai 2008
Journalisten er i ferd med å dra i gang et forum som setter fokus på hvordan journalister kan bruke nettet mer effektivt i sitt daglige virke. Norsk Journalistlag (NJs) arbeidsmiljøundersøkelse blant multimediale journalister viste blant annet at faglig fokus er et stort savn i mange multimediale redaksjoner.

Derfor ønsker Journalisten å bygge opp en verktøykasse som kan være en ressurs for journalister som vil øke nettferdigheter og få faglig påfyll.

Men vi vet også at det sitter mye kompetanse på dette spredt rundt omkring i norske redaksjoner, derfor inviterte vi i første omgang et knippe av de som er mest opptatt av nettmediet og dets muligheter til et uformelt brainstorminsgmøte for å få mer innspill til hva vi skal sette fokus på.

Det hele skal resulterer i en månedlig foredragsserie hvor fordragene også vil bli gjort tilgjengelige som webcasts og i en verktøykasse på nett.

Innspillene så langt finner du her, delt opp i generelle innspill og konkrete foredragsideer. Legg gjerne til dine egne ideer i kommentarfeltet.

Generelle innspill om utfordringene i nett-Norge:
Geir Terje Ruud, journalist VG.no: – Som jeg ser det har vi to viktige oppgaver: 1) å dempe frykten i resten av bransjen og 2) å utvikle det vi holder på med.

Arne Krumsvik, medieforsker: – Å heve statusen på det å jobbe med nett er veldig viktig. Dessuten, hvordan kan vi gå videre med den dialogiske formen? Vi har ennå ikke turt å åpne verktøykassa. Vi må vi bygge ned fordommer og må også diskutere kvalitet.

Pål Hivand, blogger, journalist og kommunikator: – Jeg tror vi trenger en ny journalistisk metode. Det er ikke ferdigskrevne artikler med begynnelse, hoveddel og slutt som er interessante å kommentere.

Astrid Meland, Dagbladet.no: – Vi har tenkt tanken om å legge ut en kladd, men spørsmålet er om ikke andre bare vil rappe ideene våre.

Espen Andersen, NRK Brennpunkt: – Mye av problemet vårt er å bryte den lineære tankegangen på nett, måter å bryte dramaturgien på. Det er viktig at brukeren selv kan velge seg sitt univers: å drive journalistikk rundt det folk søker på er interessant.

Heidi Nordby Lunde, ABC Nyheter: – Nettjournalistikken har gjort seg selv en bjørnetjeneste ved at de velger å legge ut det de sakene de legger ut som helt mangler hold, slik som saker som den om at Madeleine McCann befinner seg i Marokko. Dette legger man ut selv om de som gjør det vet at det er feil.

Når det gjelder community management: skal man åpne på kommentarer på saker man vet det kommer til å komme useriøs debatt på, som Islam osv. Hvordan inviterer man folk til nå å bidra på en positiv måte?

Krumsvik: – Til å begynne med kan vi sørge for at journalistene leser sine egne kommentarer. Må finne ut hvilke medium de jobber i, om det bare er en distribusjonskanal eller om er det nett

Helge Øgrim: -Altfor mange journalister skjønner ikke at skriver man på nett så er man i dialog. Lederne må gi tid og rom for at journalistene svarer på kommentarer

Krumsvik: – Dette er jo egentlig barnelærdom – alle vet at hvis man er tilstede i en debatt setter du tonen. Handler om komfortsonen.

Hivand: – Hva med å lage profilerte skribenter på i nettavisene? Nettavisene er jo en vegg av uprofilerte ansiktsløse journalister. Helt feil, spesielt når vi ser på hva BBC gjør: lager profilerte reportere som blogger ved siden av dekningen sin.

Flash angst og troen på at det bare er presentasjonen som endrer seg var to andre momenter som ble trukket frem

Konkrete forslag til foredrag og evnt. debatt:
– Hvordan finne øyevitnerapporter fra demonstrasjoner, skolemassakrer, naturkatastrofer på nett og hva er de etiske utfordringene ved å bruke disse øyenvitnerapportene i en journalistisk kontekst?

– Hvordan bruke Real Simple Syndication (RSS) til å automatisere overvåkning av blogg buzz rundt selskaper, nøkkelord og temaer man følger

– Hva gjør du når kildene dine blir skribenter? Hvordan inviterer vi leserne inn til å bidra med sitt engasjement på en konstruktiv måte?

– Hvordan begynner vi diskusjonene rundt prinsippene: som ideen om objektivitet i journalistikken, journalistenes gjennomsiktighet rundt sine egne bindinger?

– Kvalitetssikring, hvordan gå i dialog med leserne? «Det er mye lettere å gå i dialog på nett hvis du som journalist kan stå inne for det du står for, vise fargene dine.»

– Hva er innovasjon? Innovasjon er ikke å kopiere, men å ta ting et skritt videre eller skape noe nytt selv. Det må føre til noe annet, ikke bare at man reproduserer hva andre har gjort

– Hva med å invitere noen som kan inspirere oss litt, dra oss litt videre. Hvordan drar vi journalistikken videre på nett?

– Flash/presentasjon/historiefortelling

– Hvordan tenke tv på nett. Gunnar Thorenfeldt, Øistein Norum Monsen og Scientologikirken: hvordan de jobbet de frem den saken

– Hvordan finne gode måter å integrere innhold fra andre plattformer, f. eks fra YouTube

– Grenselandet mellom sosiale nettverk og medier

– Lesermedvirkning i journalistikken

– Ikke tv på nett men video

– Er Norge egentlig best i verden på nett? Eller er vi helt uprofesjonelle?

– Ben Hammersly, multimedia / lettvekterutstyr, «one man gig». Veldig interessant med foredragsholdere fra internasjonale aviser om deres erfaringer, som f.eks. Hammersly

– Espen Andersen om hva slags mashups som fungerer og hva som ikke fungerer/ tilrettelegge verktøy

– Fremstillingsform. Dialogform vs leksikonsform: en del av den nye medievirkeligheten at vi må gi litt slipp på kontroll, stille oss åpne, må tørre å dele.

– Journalistisk makt – det må vi ta på alvor, kan ikke lenger forholde oss til nye medievirkeligheten uten å ta den debatten.

– Det er også en debatt å ta om IT-avdelingene: redaktørene blir fratatt veldig mye makt ved at IT-folk sier at dette ikke passer inn i malverket. Vi må rive ned noen vegger

– Dette med propertarialitet viktig. Må se på verktøy som gir større frihet for journalistene, som tillater journalister å gjøre ting på en enklere måte. Åpen kildekode

– Fildelere/ deling av materiale /creative commons. Opphavsrettsbegrepet

– Klasseskillet i flermediale Norge. De som har anledning til utvikling, som har ressurser og utviklere i huset. I Edda og A-pressen får man malverk tredd over hodet og har sentralisert beslutningene. Hva betyr konserntankegangen for kreativitet?

– Hva gjør nye medier med journalistikken, hvordan ser journalisten ut om 15 år?

– Pressestøtte 1) pressestøtte for å utvikle gårsdagens teknologi er ikke akkurat noe incitament til å utvikle ny strategi, men 2) Edda vurderte å selge alle selskaper som får pressefrihet for å få mer frihet. Det største problemet er bindingene fra staten pressestøtten medfører.

– Lokalmedier og nettangst.

Har jeg glemt noe viktig, eller er det noe du ønsker å utdype eller legge til? Bruk kommentarfeltet.
(Jeg har utelatt et par navn på foredagsholdere for at det ikke skal begrense evnt debatt).